Jørund Rytman: Sykelønn må diskuteres nå

Jørund H. Rytman er administrerende direktør i SMB Norge.

SYNSPUNKT. Flere medier har nå valgte å sette sykelønnsordningen på dagsorden. Det er prisverdig, for sykelønn må diskuteres og vi må få til endringer. Utviklingen går veldig i feil retning.

Men, hadde man spurt våre små og mellomstore bedrifter, kunne man fått et klart bilde av hvor tyngende dagens ordning er for bedriftene.

Sykefraværet har ikke vært høyere på 15 år. Til tross for avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA) gjennom alle disse årene. Til tross for at alle snakker om at vi må få ned sykefraværet. Til tross for at nordmenn er på verdenstoppen i best helse, og til tross for et helsevesen som angivelig skal være ett av verdens beste. Til tross for at 800.000 nordmenn har private helseforsikringer for å kunne få raskere helsehjelp.

Likevel øker sykefraværet.

Bedrifter i Norge som har tilsvarende virksomhet i vårt naboland i Sverige med de samme arbeidsoppgavene melder om dobbelt så høyt sykefravær i Norge kontra virksomheten rett over grensen.

For en liten bedrift med en håndfull ansatte kan det være kritisk hvis bare en ansatt blir sykemeldt. Enten for en dag, eller for et langvarig sykefravær. Det gir problemer med inntjeningen for bedriften, og man får ikke løst de oppgavene man skal. Da må i så fall de andre ansatte jobbe ekstra overtid hvis mulig, men her har også våre myndigheter satt begrensning på hvor mye overtid man kan jobbe.

De første 16 dagene så får ikke arbeidsgiver noe refusjon fra staten for den som er sykemeldt. Først etter 16 dager så tar fellesskapet over regningen. Men for en liten bedrift er det ikke bare å finne en vikar som kan settes inn for noen dagers sykefravær eller ett lengre fravær.

Vi må derfor tørre å snakke om at Norge har verdens beste sykelønnsordning. Ordningen gjør at terskelen for å kunne være hjemme en dag eller to er svært liten. Det får ingen konsekvenser for den som bruker egenmelding. Bortsett fra at bedriften man jobber i kan få store økonomiske problemer. Skulle bedriften gå over ende, så blir de ansatte arbeidsledig. Da får de tidligere ansatte 62,4% av tidligere lønn. Fra første dag som arbeidsledig.

Andre land i Europa, som har lavere sykefravær, har andre ordninger og gir ikke full lønn under sykdom. Flere av våre nærmeste naboland, som også er våre konkurrenter når det gjelder store deler av næringslivet, har valgt en annen tilnærming som virker all den tid sykefraværet der er langt lavere enn i Norge. Oversikten viser f.eks. at Sverige har 73% lønn under sykdom, Finland 72% og Danmark 43%. SMB Norge sier ikke at vi må gå like drastisk til verks, men det er på tide å tørre å tenke nytt i debatten om sykelønn.

SMB Norge ber om at våre politikere gjør jobben sin med å se på dagens lovverk når dette med bakgrunn i all mulig statistikk viser at noe er galt. Sykefraværet er nå på sitt høyeste på 15 år. Dette til tross for at man har hatt en avtale om inkluderende arbeidsliv siden 2001 som har som mål å redusere sykefraværet. Dagens virkemidler fungerer ikke.

I debatten rundt IA-avtalen og sykelønn så er det ofte kun de største bedriftene som kommer til orde. Det er på tide at man også tenker på hverdagen for de små og mellomstore bedriftene, som i enda større grad lider under dagens høye sykefravær.

SMB Norge har for noen år siden fått NyAnalyse til å gjøre beregninger hva korttidssykefraværet koster norsk næringsliv. Svaret den gangen var ca. 36 mrd. kroner. Det er all mulig grunn til å anta at dette har bare økt siden beregningen ble foretatt. Det er på tide med handling fra våre politikere.