Knut Arne Sanden: «First Price» i anbuds- og ruspolitikken

Knut Arne Sanden er tidligere ansatt ved LOs Brusselkontor. 

SYNSPUNKT. Du nøler, så tar du det siste og tenker at kylling er kylling, og gulost er gulost, uten å tenke på at det kan være en kvalitets- eller smaksforskjell.

Sånn er det blitt i anbudspolitikken i Norge, og sist vi merket galskapen var ved utdeling av nye kontrakter innen rusomsorgen. «First Price» skjøv for eksempel ut  Tyrili-tilbudet (bl.a på Lillehammer) fordi det var for «dyrt». Kvalitet var underordnet – og ble vektet 40 prosent mot pris 60 prosent. Også arbeidsbetingelser for ansatte var underordnet, og det som burde være hovedhensynet i rusomsorgen – klientene selv – vet ikke hvor de skal eller hva som skjer med dem fra 1. januar, altså om om to måneder. Lokalene som er tilpasset bruken, blir stående tomme og gruppekompetansen som er opparbeidet forvitrer, spres og forsvinner.

God jobba Helse Sør-Øst!

Tre døde fluer i et smekk og et Excel-ark som gikk i svart og ikke i rødt som betyr underskudd.

And the winner is: Vitalis Helse Kragerø, et privat og kommersielt foretak, i motsetning til de øvrige seks institusjoner som fikk kontrakt. Alle disse driftes av ideelle organisasjoner. De har for øvrig fått flere merknader på driften.

Grunnen til at man åpnet for kommersielle er en dom i Oslo tingrett som nå er anket. I denne dommen henvises det til rettspraksis fra EU-domstolen. Det som underslås og som er bakgrunn for anken, er at EFTA-domstolen, som dømmer i EFTA-EØS-saker for Norge, Island og Liechtenstein – sier noe annet.

Denne domstolen slo fast (sak E-4/22, avgitt i mars 2023) at man kan holde ideelle aktører utenfor anbudsrundene, under forutsetning av at det ikke tas ut overskudd av driften. EFTA-domstolen avgjørelser er kun rådgivende, og Oslo Tingrett har valgt å ignorere rådet fra Luxembourg hvor domstolen holder til.

Bak dette private grepet fra Helse Sør-Øst, ligger NHO-systemet – som nå har fått sin egen landsforening (!) for private helseforetak, basert delvis på offentlig finansiering og private helseforsikringer, noe som etter min mening undergraver det offentlige helsevesenet.

NHO-systemet bedriver en tvilsom dobbeltvirksomhet (Janus-ansikt) i skattepolitikken.

De er for de fleste skatte- og avgiftsendringer, samtidig som de kommer løpende med krav om støtte hver gang de møter en krise – ofte en forbigående nedgang i markedet. De krever økte bevilgninger til offentlig infrastruktur, veier, jernbaner og flyplasser. Og de står hardt på at private helseforetak må brukes mer aktivt. Det virker som om de fortolker begrepet dobbeltmoral som dobbelt så bra som vanlige moral. 

Ofte er LO med på laget i disse kravene, siden hensynet til arbeidsplasser er viktig. Men LO deler ikke NHOs syn på skattepolitikken, og det er en vesentlig forskjell.

Store deler av anbudspraksisen blir feil når det ensidig fokuseres på pris. Den største delen av mange kontrakter består av lønnskostnader. Kan man skvise disse ved ikke å følge tariffavtaler, ikke ha AFP, men kun minimale pensjonsforpliktelser og midlertidige ansatte, øker sjansen for å vinne et anbud.

Dermed undergraver bedriftene (og NHO) ofte sin egen konkurransekraft fordi et godt arbeidsmiljø bedrer produktiviteten og senker sykefraværet, samt styrker «den norske arbeidslivmodellen».

Europeisk fagbevegelse har lenge vært opptatt av å bedre de ansattes vilkår ved kontraktsanbud. Det finnes et eget EU/EØS-direktiv om virksomhetsoverdragelse som sikrer de ansatte ny ansettelse og samme arbeidsvilkår i det overtakende selskapet når en bedrift blir overtatt av en annen.

Kravet fra fagbevegelsen er at lignende regler også bør gjelde for kontrakter. At ansatte i det tapende foretak sikres arbeid hos ny kontrakstvinner. Saken er tatt opp i Europaparlamentet og overfor EU-kommisjonen. Men motstanden mot slike ordninger er sterk, ikke minst fra Business-Europe hvor NHO er medlemmer.

I mellomtiden må man arbeide for at ideelle organisasjoner fortsatt skal kunne ha særbehandling i anbudspolitikken. Det er mulig å unngå å gjenta åpenbare feil, det er mulig å kunne si unnskyld og ikke minst vi beklager. Kanskje kan dere prøve det, Helse Sør Øst?

Sorry seems to be the hardest word to say. (Elton John)