SYNSPUNKT

Lederskapets geografi påvirker utøvelsen og forståelsen av ledelse, og at ledere må navigere i forskjellige territorier, både bokstavelig og metaforisk, skriver Rune Glomseth.

Lederskapets geografi

Blant folk flest, praktikere og teoretikere er det ulike syn på hvordan lederskap skal forstås, skriver Rune Glomseth.

Publisert

Rune Glomseth er førsteamanuensis emeritus i organisasjon og ledelse, Politihøgskolen.

SYNSPUNKT. Vi møter ulike aspekter og ulike praksiser av konseptet lederskap hver dag. Jackson & Parry (2018) understreker kompleksiteten i begrepet lederskap. De har utviklet de 6 P-er i lederskap: «person, position, performance, place, purpose og process.»

Ledelse som kontekstuelle eksperter

Barbara Kellerman (2017) skriver i The European Business Review at lederskap ikke er en person, men et system. Lederskapssystemet består av tre deler som er like viktige og gjensidig avhengige, nemlig ledere, følgere og kontekst. Dette kan sies å være lederskapets DNA, ekstraktet av lederskap uansett sammenheng. Kellerman viser at ledere må være kontekstuelle eksperter. I det legger hun hva ledere må vite før de begynner å ta tak i ulike situasjoner. Hun påpeker at ledere må forstå og kunne agere som ledere i ulike kontekster. La oss se nærmere på kontekst.

Lederskapets geografi

Følgende spørsmål knytter lederskap som aktivitet til steder og kontekst: Hvor skapes lederskap? Hvor er lederskap? Dette er perspektiver som utvider fokus fra personorienterte, prosess- eller resultatorienterte perspektiver på lederskap som vi er mest vant til.

Lederskapets geografi handler hvordan sted forstått som rom og tid påvirker forståelsen og utøvelsen lederskap. Det innebærer å forstå hvordan geografiske faktorer som plassering, territorium, miljø, og kulturelle kontekster former lederes situasjonsvurderinger, beslutninger, samhandlinger og strategier. Det medfører å se at ulike sektorer og bransjer forstår og praktiserer ledelse litt ulikt. Det innebærer også å se at tid og tidsepoker har noe å si for forståelse og utførelse av lederskap. Ledelse i skoleverket, politiet og Forsvaret har endret seg betydelig de siste 25-30 årene

Professor Brad Jackson bruker begrepet “lederskapets geografi” i flere av sine arbeider. Han argumenterer for at sted og rom spiller en kritisk rolle i hvordan ledelse utøves og forstås. I et av arbeidene studerte han hva favelaene i den urbane slummen i São Paulo i Brasil kan lære oss om lederskap. Her viser han sammen med to andre forskere at felles oppfatning av hensikt i gruppen er viktig for å skape oppslutning og få satt i gang aktiviteter som fører til endringer, kort sagt et bidrag til å endre en nøytral gruppe til et engasjert fellesskap. Han understreker i denne sammenheng det kollektive i lederskap. Avgjørende er også stedet lederskap utvikles, forstås og praktiseres i, (Souza, Wood & Jackson, 2021). Hvor du er, skaper både muligheter og begrensninger i lederskap. Jackson viser at steder former ledere. Han anbefaler at vi bruker sted som anker og driver for vårt lederskap, (Jackson, 2022).

Lederskapets geografi handler hvordan sted forstått som rom og tid påvirker forståelsen og utøvelsen lederska

Noen detaljer

Jackson understreker at sted er mer enn bare en fysisk plassering; det inkluderer sosiale, kulturelle og politiske dimensjoner som påvirker ledelse. Sted skaper med andre ord spesifikke kontekster som former lederes virkelighetsoppfatning, situasjonsforståelse og lederskapshandlinger.

Jackson diskuterer hvordan ledere må navigere i forskjellige territorier, både bokstavelig og metaforisk. Her er han på linje med Kellerman som hevder at ledere bør forstå og beherske flere kontekster. Det metaforiske aspektet har en parallell til Selznick (2013) som understreker behovet for å se på lederskap i sammenheng med organisasjoners karakter.

Jackson sier ledere opererer innenfor ulike rom som kan være fysiske (kontorlandskap), organisatoriske (hierarkier), og virtuelle (digitale plattformer). Han poengterer viktigheten av å forstå lokale kulturelle praksiser og normer. Lederskap må tilpasses til de spesifikke kulturelle kontekstene der det utøves. Dette er noe mange ledere kjenner seg igjen i.

Jackson poengterer hvordan geografiske faktorer spiller inn i planlegging og respons på kriser, i form av naturkatastrofer eller politiske konflikter.

Jackson analyserer hvordan plassering kan påvirke maktdynamikker i organisasjoner. Sentrale kontorer og hovedkvarter kan ha større innflytelse sammenlignet med avdelinger som ligger perifert.

I boken «Land, makt og følelser (2014) viser Frank Aarebrot og Kjetil Evjen ved hjelp av Rokkans modell hvordan makt som ressurs er knyttet til sted. De analyserer makt som ressurs i knyttet til territorialitet. De bruker blant annet politiet som eksempel og viser at det er mer makt i sentrum enn i periferien. Det vil si at makten som ressurs er sterkere knyttet til Politidirektoratet enn til et lensmannskontor. «De fleste vil være enige i at politidirektøren har større myndighet enn den lokale lensmannen..», skriver de. Og videre: «Ledelsen i politiet sitter i sentrum, lensmannen holder til i periferien.»

Dette illustrer godt at lederskap og makt som ressurs kan knyttes til sted. Det viser også at lederskap kan knyttes til både sentrale og lokale behov. Det vil gjelde i skoleverket, forsvaret og helsevesenet så vel som i store konsern.

Oppsummering

Jackson & Parry (2018) har innsett kompleksiteten i lederskap. Derfor har de utviklet de 6 P-er i lederskap: «person, position, performance, place, purpose og process.» Her har vi sett nærmere på hvor stor betydning perspektivet sted har for ledelse. Dette er et viktig perspektiv for å forstå ledelse generelt og for å forstå dette fenomenet spesielt i ulike sammenhenger.

Med henvisning til Barbara Kellerman vil jeg slå fast at det er viktig at ledere tilegner seg relevant kontekstuell kunnskap. Videre må ledere forstå organisasjoners karakter, (Selznick, 2013), som kan knyttes til Jacksons forståelse av sted ved sosiale, kulturelle og politiske dimensjoner. Det er avgjørende for at de skal lykkes som ledere.

Hva mener du?

Lyst å sende oss et innlegg? Send til: synspunkt@dagensperspektiv.no 

Den endelige konklusjonen er at lederskapets geografi påvirker utøvelsen og forståelsen av ledelse, og at ledere må navigere i forskjellige territorier, både bokstavelig og metaforisk.

 ---

Kilder:  Aarebrot, F. & Evjen, K. (2014). Land, makt og følelser, stats- og nasjonsbygging, Fagbokforlaget.

Grint, K. (2005). Leadership: Limits and Possibilities, Palgrave Macmillan.

Jackson, B. & Parry, K. (2018). A very short, fairly interesting and reasonable cheap book about Studying Leadership, Sage.

Jackson B. (2022). Portrettintervju i The Context: Asia Pacific Summit, https://www.thecontextasiapacific.org.nz/leadershippurpose/

Kellerman, B. (2017). The Importance of being Expert, The European Business Review, January/February.

Kempster, S. & Jackson, B. (2021). Leadership for What, Why, for Whom and Where? A Responsibility Perspective, Taylor & Francis, Journal of Change Management, 21:1 45-65.

Selznick, P. (2013). Lederskap, Tano Aschehoug.

Souza, R., Wood Jr., T., & Jackson, B. (2021). What favelas can teach about leadership: The importance of shared-purpose and place-based leadership. In D. Singh, R. Thompson, & K. Curran (Eds.), Reimagining Leadership on the Commons: Shifting the Paradigm for a More Ethical, Equitable and Just World (pp. 119-135). Emerald Publishing.

Powered by Labrador CMS