Magne Supphellen: Er det lønnsomt å tenke større enn profitten?

Magne Supphellen er professor ved Institutt for strategi og ledelse, NHH. 

SYNSPUNKT. Internasjonalt diskuterer økonomer og ledere behovet for en dreining i økonomisk tenkning og praksis. Vi må gå fra en ren profittdrevet logikk til et mer formålsdrevet næringsliv. Det vil bidra til å løse utfordringene i samfunnet, og øke lønnsomheten, mener de.

Naivt, eller kimen til en mer effektiv og komplett kapitalisme?

La meg understreke med en gang: Profitt er grunnleggende også i den nye tenkningen. Selvsagt. Men spørsmålet som stilles er om både profitten for bedriftene og velferdseffekten for samfunnet kan bli bedre dersom den dominante logikken i bedriftene er verdibasert, eller formålsmotivert, i stedet for profittmotivert.

Kapitalismen har utvilsomt gitt oss økonomisk utvikling og velferd, men den har som kjent også sine skyggesider, blant annet sosial ulikhet, overforbruk av ressurser og negative miljø- og klimaeffekter. For mange bedriftsledere og økonomer blir imidlertid etikken og samfunnsansvaret lite annet enn en begrensende faktor i jakten på maksimering av profitten.

I en tale publisert av Det internasjonale pengefondet, hevdet nylig nobelprisvinner og Princeton-professor Angus Deaton at økonomer stort sett har sluttet å tenke på etikk. Ifølge Deaton er det et sterkt behov for å ta et skritt tilbake og vurdere selve logikken i gjeldende økonomiske teorier og praksiser. Manger er enige med Deaton. Vi trenger nye tilnærminger som både gir god lønnsomhet og samtidig håndterer de negative effektene bedre.

En retning som nå får stor oppmerksomhet blant økonomer og i næringslivet er Economics of Mutuality (EoM) – eller «gjensidighetsøkonomi».

Det grunnleggende prinsipp i gjensidighetsøkonomi er at bedrifter med et tydelig formål om å bidra til å løse utfordringer i samfunnet går sammen med andre virksomheter som ønsker å jobbe mot samme mål. De setter sammen team av bedrifter og aktører med forskjellige ressurser og ferdigheter for å skape nye løsninger. I slike prosesser oppstår nye muligheter for verdiskaping som ellers ville gått tapt dersom bedriftene kun fokuserte på profittmaksimering.

Resultatet er økt potensial for verdiskaping i bedriftene, samtidig som sosiale og miljømessige utfordringer løses mer effektivt enn det staten alene kan oppnå. 

Ett eksempel er legemiddelfirmaet Novo Nordisk, som produserer diabetesmedisiner. En tradisjonell tilnærming motivert av profittmaksimering ville ledet til strategier for hvordan selskapet kunne selge maksimalt med medisiner. I stedet har selskapet arbeidet systematisk med å realisere formålet «Seier over diabetes». Dette kan virke merkelig siden realisering av formålet vil redusere behovet for diabetesmedisiner, men kartleggingen av økosystemet førte til nye samarbeidsrelasjoner med andre medisinske aktører, fagmiljøer, organisasjoner og myndigheter. Dette ga både nye forretningsmuligheter (andre typer medisiner) og et sterkere omdømme. Selskapet var med dette bedre posisjonert for fremtidig lønnsomhet, samtidig som kampen mot diabetes fikk ny styrke.

Stadig flere internasjonale selskaper tar i bruk EoM-logikk, også i Norge. Tunge fagmiljøer i USA og Europa arbeider med å videreutvikle og teste teorien. Ved Oxford University er det etablert et eget forskningssenter på «gjensidighetsøkonomi», og NHH innleder nå et samarbeid med dette senteret. Det feires med en åpen fagkonferanse om EoM på NHH i midten av oktober.