Manuela Hofer: KI som kreativ partner: En ny epoke for kunstnere

Manuela Hofer er musiker, podkaster og fotograf. 

SYNSPUNKT. I en verden som stadig akselererer mot digitalisering og automatisering, blir kunstig intelligens ofte betraktet som en trussel, og jeg synes til tider at fokuset blir litt vel snevert og negativt. 

Kunstens historie er full av teknologiske milepæler som har forandret måten vi skaper og uttrykker oss på. Fra oljemaleri til fotografi, til digital kunst. Kunstnere har alltid funnet måter å bruke ny teknologi for å utforske nye horisonter, og nå står vi overfor en ny revolusjon: kunstig intelligens (KI) som en medskapende partner. For AI er et fantastisk verktøy som, når det brukes bevisst, kan utfordre vår kreativitet, åpne nye muligheter og bidra til dypere kunstnerisk utforskning. 

Jeg har selv jobbet med KI i 3-4 år, og begynte veldig tidlig i løpet, i en tid da folk flest ikke visste hva KI var. Jeg har stilt ut mine verk flere steder i landet, bl.a. ved Oslo Plaza, og jeg var den første i landet som hadde utstilling med KI-genererte bilder, og jeg laget også den aller første musikkvideoen med KI som er offentlig vist.

KI-modeller, som generative algoritmer og maskinlæring, kan analysere enorme mengder data for å finne mønstre, foreslå nye kombinasjoner eller generere ideer som tilfører kunstnerens ide noe nytt og eget. Man kan fint utvikle sin egenart ved hjelp av å bruke KI innen både kunst, musikk og tekst. Noe av det som spiller en rolle er intensjonen og fantasien til kunstneren, samt estetiske preferanser og hva man legger inn i de enkelte modellene.

For eksempel kan en billedkunstner bruke generativ KI til å eksperimentere med uvanlige komposisjoner eller fargepaletter, noe som igjen kan inspirere til nye uttrykksformer og lar kunstnere utforske og i tillegg utvide sine visjoner. Disse verktøyene er en sparringspartner som utfordrer tradisjonelle måter å tenke på. Det KI kan, slik jeg ser det - er å være en slags forsterkning og utvidelse av kunstnerens kreativitet.

En kunstner kan for eksempel bruke KI til å analysere sitt tidligere arbeid og foreslå nye retninger, og også titler på verk, mens det når alt kommer til alt er kunstneren som bestemmer hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Prosessen blir en dialog mellom kunstnerens visjon og algoritmens forslag.

Fra algoritme til symfoni: Innen musikk har AI vist seg å være en uuttømmelig kilde til inspirasjon. Komponister kan samarbeide med algoritmer for å generere melodier eller harmonier, som de deretter bearbeider og foredler. Resultatet er ofte en fascinerende sammensmelting av menneskelig følelse og maskinell logikk. Dette har allerede skapt nye sjangre og tilnærminger til musikk, fra eksperimentell elektronika til filmusikk.

Hvordan kan dette se ut i praksis? Noen eksempler:

1. Visuell kunst: Kunstnere kan trene KI på sitt eget arbeid for å skape verker som speiler deres stil, men med et nytt og overraskende preg. Dette kan brukes til å utforske hvordan deres stil kan utvikle seg, eller til å skape grunnlag for nye serier.
2. Musikk: Musikere kan bruke KI for å eksperimentere med lyd. AI kan generere harmonier, teksturer eller rytmiske mønstre som kunstneren deretter bygger videre på. Tenk på KI som en medmusiker – den kan gi impulser, men det er du som leder bandet.
3. Performativ kunst: I performance-kunst kan KI skape interaktive opplevelser, der publikum blir en del av verket gjennom sanntidsdata. For eksempel kan en danser samhandle med projeksjoner skapt av AI som reagerer på bevegelsene deres.

I løpet av de siste årene har jeg som nevnt jobbet med KI både innen musikk, foto, kunst og det har vært en åpenbaring for min del, og åpnet nye dører i mitt virke som kunstner, siden jeg har kunnet lage ting som jeg har villet lage, men ikke kunnet før nå. Ved hjelp av KI kan man komponere musikk, male bilder, skrive poesi og til og med designe klær. Den store forskjellen - og dette er vesentlig - ligger i hvordan vi velger å bruke den. KI er ikke her for å erstatte kunstnere, forfattere eller musikere, men for å samarbeide med dem på måter som åpner opp for nye former for uttrykk. Mangfold er som kjent bra!

KI er lang fra slutten på menneskelig kreativitet; det er snarere heller en utvidelse av den. En ny og spennende måte å navigere på i den kreative sfæren. Ved å omfavne KI som en medskapende kraft kan vi styrke vår evne til å uttrykke oss, finne nye perspektiver og bryte ned barrierer for hva kunst kan være. For kunstnere handler dette ikke om å gi opp kontrollen, men om å inngå i en ny form for samarbeid. KI er ikke en konkurrent, men en katalysator – en som kan hjelpe oss å se lenger, dypere og bredere enn vi noen gang har gjort før.

KI kan også være en sparringspartner i skriveprosesser. Forfattere kan bruke språkmodeller som GPT for å brainstorme ideer, utvikle karakterer eller finne alternative vendinger i et plott. Det er verdt å merke seg at KI ikke skriver for oss, men med oss. Den er en refleksjon av de impulser vi gir den, og den utfordrer oss til å tenke bredere og dypere. En kreativ prosess med KI som partner krever menneskelig styring og etisk refleksjon. Vi må stille spørsmål som: Hva sier disse samarbeidene om vår egen kreativitet? Og hvordan sikrer vi at mennesker alltid er i førersetet?

Når vi samarbeider med KI, skaper vi ikke bare kunst eller tekster; vi utvider grensene for hva det vil si å være menneske. KI utfordrer oss til å se verden på nye måter og viser at kreativitet ikke er en fast størrelse, men en prosess i konstant utvikling. Denne symbiosen mellom menneske og maskin handler ikke om å erstatte noe gammelt, men om å skape noe helt nytt. 

Vi står overfor muligheten til å redefinere hva kunst, litteratur og musikk kan være – og kanskje til og med hva det vil si å være kreativ. Og det er ganske fantastisk, spør du meg!