Mari Sundli Tveit: Forskning forutsetter internasjonalt samarbeid

Mari Sundli Tveit er administrerende direktør i Forskningsrådet.

SYNSPUNKT. Det er ambisiøs satsing og store strukturer som ligger til grunn, og Norge er en aktiv deltaker på mange internasjonale arenaer.

Den internasjonale kunnskapsallmenningen er mangfoldig, og forskere innenfor alle fagområder bidrar sammen med å bygge opp forskningsfronten. På denne måten bygger vi opp kunnskapsberedskap som kommer oss alle til gode og kan løse konkrete utfordringer – slik vi så da mangeårige grunnforskningsprosjekter bidro til rask utvikling av vaksiner mot koronaviruset. Kunnskapsberedskapen må være internasjonal, slik at alle verdensdeler kan nyte godt av den.

Norge er et lite land i verden, og derfor er det spesielt viktig at vi deltar i det internasjonale samarbeidet. Vi gir viktige bidrag, og norske forskningsmiljøer hevder seg i verdenstoppen på en rekke ulike felt. På den måten bidrar vi med ny kunnskap og faglige gjennombrudd. Norge er å regne med som en forskningsnasjon, vår størrelse til tross.

Internasjonalt forskningssamarbeid er jo nettopp det – internasjonalt. På kryss og tvers finner vi konstellasjoner der forskere samarbeider om prosjekter på tvers av landegrenser. Den viktigste arenaen for internasjonalt samarbeid om forskning og innovasjon er EUs rammeprogram Horisont Europa. Forskningsrådet og Innovasjon Norge har av regjeringen fått ansvar for norsk deltakelse og vi har utviklet et godt støtteapparat for norsk deltakelse.

Norge har deltatt i dette samarbeidet siden 1994. Suksessen har vært økende. Bare i 2023 har norske søkere konkurrert seg til over 531 millioner euro fra Horisont Europa, og dette utgjør om lag 1/3 av konkurranseutsatte midler til norske FoU-aktører hvis man ser midler fra rammeprogrammet og Forskningsrådet samlet. Det er en offisiell ambisjon at Norge skal hente 2,8 prosent av rammeprogrammets totale budsjett, vi ligger godt over på 3,2 prosent.

Det finnes også andre viktige arenaer utenom Horisont Europa der norske forskere samarbeider. Ikke minst henter vi inn utenlandske forskere som deltar i prosjekter ved norske institusjoner. Forskningsrådet åpner for internasjonale FoU-samarbeidspartnere i våre ordinære utlysninger og kan, med unntak av næringslivspartnere, også finansiere utenlandske partnere. Blant samtlige FoU-prosjekter finansiert av Forskningsrådet med oppstart i årene 2019-2023, hadde 24 prosent av prosjektene oppført internasjonal samarbeidspartner.

Gjennom den såkalte Panoramastrategien samarbeider Norge også om forskning og høyere utdanning med flere store land utenfor Europa: Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA.

Både gjennom EUs rammeprogram og gjennom Forskningsrådets egne utlysninger, samarbeider norske aktører mest med andre nordiske og vest-europeiske land, i tillegg til USA og Canada. Det er også primært til disse landene forskere velger å dra med støtte fra mobilitetsordningene våre. De landene som mottar mest midler gjennom Forskningsrådets utlysninger er med god margin Storbritannia og USA, etterfulgt av Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland.

Men Internasjonalt forskningssamarbeid byr også på dilemmaer. For eksempel er Kina nå er verdens største forskningsnasjon, og det landet Norge samarbeider mest med på teknologisk forskning. Regjeringen er tydelig på at Kina er et prioritert samarbeidsland, men samtidig et land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og i tillegg med en identifisert etterretningstrussel spesielt rettet mot akademia. Forskningsrådet har retningslinjer for hvordan sikkerhet kan ivaretas i internasjonalt forskningssamarbeid.

Vi lever i en stadig mer usikker verden. Mange av utfordringene vi står overfor er globale. Derfor er det avgjørende at vi også fremover deltar i internasjonalt forskningssamarbeid og sammen med forskere i hele verden er med på å bygge opp kunnskapsberedskap for å møte fremtidens utfordringer – både de vi kjenner og de vi ikke kjenner.