Når en gladnyhet blir et problem

«Tall fra den økonomiske samarbeidsorganisasjonen OECD etterlater ikke tvil. Reallønnsveksten i de tre baltiske landene var rundt 40 prosent over årene 2015–2020. I Polen var den rundt 25 prosent.»

Man skulle tro det var en gladnyhet da Aftenposten kom med disse tallene i helgen. At folk i Polen og i de baltiske landene har fått langt mer penger å rutte med de siste årene, burde jo glede alle.

Men det var slett ingen gladnyhet. Tvert imot. Tallene, og konsekvensene av dem, har fått alarmklokkene til å ringe i NHO.

For når Norge bare har hatt en reallønnsvekst på 1,6 prosent fra 2015 til 2020 har lønnsgapet skrumpet betydelig mellom Norge og de baltiske landene og Polen. Og dermed er det ikke lenger like attraktivt for folk fra disse landene å reise til Norge for å jobbe.

Det skaper blant annet sjåførmangel her i landet.

– Lønnsnivået i Polen og de tre baltiske landene er nå blitt så bra at sjåførene heller jobber hjemme, der de kan ha et normalt familieliv, sier direktør Are Kjensli i NHO Logistikk og Transport til Aftenposten.

Å ha en jobb som gjør det mulig å ha et normalt familieliv, høres bra ut. Men norsk næringsliv og norsk økonomi har i mange år vært avhengig av arbeidsinnvandrere fra som har valgt å jobbe i Norge framfor å ha et normalt familieliv, fordi lønningene i Norge har vært så mye høyere enn lønningene i deres hjemland.

Men dette er altså i ferd med å endre seg.

– Mange fra Polen har dradd hjem. Der tjener de nå rundt 2000 euro i måneden. Samtidig kutter de boutgifter i Norge ved å flytte hjem til familien, sier sjåfør Ermin Jahic til Aftenposten.

Nå tar NHO Logistikk og Transport til orde for at sjåførene som jobber i Norge, må få høyere lønn og bedre en bedre arbeidshverdag slik at sjåførflukten kan stanses.

Et akutt problem er, ifølge Aftenposten, at det er sjåførmangel nå når den norske julehandelen setter inn. Men problemet stikker dypere enn det. Sjåførmangelen vil være et problem også når julehandelen er over. Og det er ikke sikkert at en beskjeden lønnsøkning for sjåførene, og mulighet for å dusje når de er på veien, vil være tilstrekkelig til å løse problemet på lengre sikt.

Kanskje vi rett og slett må forberede oss på at det kommer en tid da vi ikke kan ta det som en selvfølge at Norge er et attraktivt land å reise til for øst-europeere på jakt etter jobb.

Under koronapandemien fikk vi en forsmak på sårbarheten ved å være avhengig av importert arbeidskraft. Da havnet mange norske bedrifter i trøbbel fordi koronarestriksjonene hindret arbeidsinnvandrerne i å komme inn i landet.

Men sjåførmangelen tyder at norsk næringsliv kan stå overfor utfordringer også etter koronapandemien. Hvis ikke bare sjåfører, men også andre arbeidsinnvandrere i andre yrker velger å reise hjem fordi lønnsnivået i hjemlandet er blitt høyere, kan det være behov for å tenke nytt.

Hvis lønnsnivået mellom Norge og land som Polen fortsetter å skrumpe, må vi kanskje rett og slett finne andre måter å dekke arbeidskraftbehovet på.

Kanskje vi i tiden framover rett og slett må bli mer selvberget med arbeidskraft? Kanskje vi må bli bedre på å utnytte de arbeidskraftressursene vi har?

Er det kanskje mulig at noen av dem som står i ledighetskø eller deltar på arbeidsmarkedstiltak hos Nav, kan ha en framtid i sjåføryrket? Hvis lønns- og arbeidsbetingelsene bedres, slik NHO Logistikk og Transport varsler at de ønsker, kan det kanskje få flere nordmenn inn i yrket. Kanskje ligger det ubrukte muligheter i et tett samarbeid mellom Nav og NHO Logistikk og Transport og andre næringslivsaktører som trenger sjåfører?

Et initiativ nå vil ikke redde julehandelen. Men hvis de økte lønningene i Polen kan bidra til å styrke innsatsen for å få flere nordmenn i jobb , så var dagens helgens oppslag i Aftenposten kanskje en gladnyhet likevel.