Når uføre ofres på arbeidslinjas alter

ER DET RIMELIG at uføre straffes for at regjeringen ikke har nådd sine mål?

Dette spørsmålet er stilt etter at arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie denne uka la fram et forslag om innstramminger i alderspensjonen for uføre. Og spørsmålet er berettiget.

Forslaget dreier seg om den såkalte skjermingsordningen som ble innført for uføre i forbindelse med pensjonsreformen i 2011. Hensikten var å skjerme uføre for effekten av leveraldersjusteringen i pensjonsreformen. Regjeringen foreslår nå at skjermingsordningen ikke skal videreføres for de som født i 1954 og senere.

FORSLAGET HAR FÅTT sterk kritikk fra blant andre opposisjonspolitikere, fagbevegelsen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Pensjonistforbundet.

Kritikerne krever at regjeringen må snu og trekke forslaget tilbake. Lite tyder imidlertid på at det vil skje.

BEGRUNNELSEN FOR FORSLAGET er at arbeidsføre nordmenn går tidligere av med pensjon enn regjeringen hadde sett for seg. Pensjonsreformen har ikke stimulert arbeidsviljen så mye som ønsket.

Pensjonsreformen innebærer at man kan ta ut pensjon fra man er 62 år, og det er blitt gunstigere å kombinere jobb og pensjon. Samtidig innebærer levealdersjusteringen at man vil måtte jobbe stadig lenger for å få samme pensjon som folk har fått før, i takt med økningen i levealder.

EN HOVEDHENSIKT MED reformen har vært å få folk til å forlenge yrkeskarrien. Og den har hatt en viss effekt, men ikke så stor som regjeringen hadde trodd. Og dette er hovedgrunnen til at regjeringen ikke vil videreføre skjermingstillegget for uføre, forklarte Anniken Hauglie i Debatten på NRK torsdag kveld.

– Det vi ser, er at de som er arbeidsføre, de jobber ikke så lenge som det man kanskje hadde trodd eller sett for seg eller håpet. Det betyr at de som har vært i jobb, stått i jobb i et langt yrkesliv og som går av mellom 62 og 67, de får vesentlig mindre i pensjon enn en som er ufør, sa Hauglie.

Statsråden nevnte som eksempel at en som går av med pensjon når hen er 62 år, kan få 50.000 mindre utbetalt enn en ufør som går over på alderspensjon.

SAKEN KAN ALTSÅ kort oppsummeres slik: Regjeringen har ikke lyktes så godt som ventet med sin politikk for å få folk til å stå lenger i jobb. Og når folk går av med pensjon tidligere enn regjeringen vil, får de mindre penger utbetalt. Da mener regjeringen at uføre også må få kjenne at det svir på pungen.

Ikke overraskende oppleves dette som urettferdig av dem som vil bli rammet av regjeringens forslag.

– Jeg skal ikke straffes for at andre velger å gå ut av arbeidslivet når de er 62 år, sa uføre Heidi Anita Rahm i Debatten torsdag.

Også Steinar Mæhlum, en annen ufør som deltok i Debatten, påpekte det urimelige i at han, som ikke kan jobbe, skal gå ned i pensjon fordi andre velger å gå av tidlig.

I ET DEBATTINNLEGGi Dagsavisen har Mæhlum kommentert regjeringens forslag slik:

«Argumentet er at spriket mellom uføres alderspensjon og arbeidsføres alderspensjon blir større. Problemet med det argumentet er at det er det tidlige pensjonsuttaket som gir denne forskjellen, ikke skjermingen av uføre mot levealdersjustering.»

FOLK KAN HA gode grunner for å velge å gå av med pensjon tidlig. De kan være slitne og ha helseproblemer selv om de ikke er uføre, eller de kan rett og slett mene at det er mer meningsfylt å gjøre andre ting enn å jobbe, og at penger ikke er alt.

En svensk undersøkelse viser at stadig flere sliter med å finne en mening med jobben, og kanskje er det slik også i Norge. Da kan pensjonistlivet være et fristende alternativ, selv om regjeringen mener noe annet.

Uansett årsak: Uføre kan naturligvis ikke klandres for at mange arbeidsføre nordmenn velger å gå av med pensjon når de er i begynnelsen av 60-årene.

Det er regjeringen sikkert enig i. Men regjeringens mantra er: «Det skal lønne seg å jobbe!» Arbeidslinja trumfer de fleste andre hensyn i velferdspolitikken. En av konsekvensene blir da at de uføre må finne seg i å ta konsekvensene av at andre nordmenn ikke følger regjeringens oppfordring om å vente med å ta ut pensjon.

DET KAN SIES mye godt om arbeidslinja. Men det er ikke overraskende når mange finner det urimelig at folk som ikke er i stand til å jobbe, skal straffes fordi de som er arbeidsføre, ikke står i jobb så lenge som regjeringen ønsker.