Nina Riibe: LOs utakt og tone

Nina Riibe er administrerende direktør i Econa.

SYNSPUNKT. Fagforeninger spiller en avgjørende rolle i det norske arbeidslivet. De kjemper for arbeidstakernes rettigheter, bidrar til balanse i arbeidslivet og er en viktig del av trepartssamarbeidet som vårt velferdssamfunn er tuftet på. Men med denne makten følger også et ansvar. Det ansvaret er jeg redd LO har mistet av syne. 

De seneste månedene har sykelønnsdebatten vært preget av konfrontasjoner og hard retorikk. Som leder av Econa har jeg sittet på sidelinjen og forsøkt å forstå logikken bak LOs tilnærming. Men etter IA-forhandlingene og etterspillet som fulgte, sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar. 

I utakt med omgivelsene 

Fagforeningenes arbeid, og rolle i samfunnet, innebærer mer enn å «stå på krava». Ansvaret som påhviler oss, er langt større enn som så. For i tillegg til å ivareta arbeidstakerne i landet vårt, har fagforeningene en annen essensiell funksjon. Vi har et ansvar for å skape balanse i norsk næringsliv. Med omstillingene Norge står overfor, er vi helt avhengige av trepartssamarbeidet.

Peggy Hessen Følsvik og LO har utvilsomt en viktig stemme i norsk arbeidsliv, men de må erkjenne at landskapet har endret seg. LO er fortsatt den største arbeidstakerorganisasjonen, men de organiserer en stadig mindre andel av yrkesaktive. 36 prosent av deres medlemmer er ikke i arbeid, og flere andre fagforeninger og sammenslutninger vokser raskere enn LO. Likevel har LO i forhandlingene om IA-avtalen fremstått som en organisasjon som mener deres synspunkt alene skal sette agendaen. 

Mer kunnskap, ikke mindre 

LOs retorikk og handlinger etter forhandlingsbruddet, inkludert boikott av NHOs årskonferanse og demonstrasjoner med uheldige personkarakteristikker, har vært lite konstruktive. For oss som ønsker en opplyst offentlig debatt, føles dette som et tilbakeskritt.

Det er med mer kunnskap, økt innsikt og rene fakta vi tar bedre beslutninger. Og i Econa jobber vi for å ta bedre beslutninger hver dag. Da er det frustrerende å observere en part som nærmest gjør det motsatte. 

Når LO nekter å gå med på kunnskapsinnhenting om sykelønnsordningen uten først å sikre full fredning, fremstår det som et forsøk på å unngå fakta. Vi i Econa, og mange andre parter, er opptatt av å bygge beslutninger på grunnleggende innsikt og analyse. Omstillinger krever et solid faktagrunnlag – det kan vi ikke forhandle oss bort fra. 

Jakten på en løsning 

Er det én ting jeg ikke tror vi trenger mer av i politikken, så er det enkle argumenter og polariserende debatter. Vi trenger diskusjoner som bygger på gode økonomiske analyser og debatter vi faktisk lærer av. Vi trenger løsninger. Da er vi avhengig av fagforeninger som ikke bare representerer arbeidstakerne, men som også tar ansvar for å balansere samfunnsinteressene. Dette krever at vi evner å se utover kortsiktige gevinster og ser på hva slags samfunn vi ønsker å ha om ti og tjue år. 

For å redusere sykefraværet, og samtidig bevare en bærekraftig sykelønnsordning, trenger vi mer kunnskap – ikke mindre. Vi kan ikke utforme tiltakene før vi har analysen. Når vi har analysen, kan vi begynne med prioriteringer, og diskutere disse. Men først trenger vi et felles faktagrunnlag som alle parter kan enes om. Bare slik kan vi skape løsninger som varer. 

Jeg håper at LO vil ta dette til seg, både for egne medlemmers del, og for resten av oss.