Norges Politilederlag: Det trengs en styrket og felles innsats mot organisert kriminalitet

Alf Christian Aarseth Grøtteland er lokallagsleder Møre og Romsdal, og medlem av Landsstyre i Norges Politilederlag i Parat (NPL). Frank Gran er lokallagsleder Sør Øst, medlem av Landsstyre i NPL og 1. vara til forbundsstyret i Parat.

SYNSPUNKT. Den organiserte kriminaliteten får økt oppmerksomhet i regjeringens statsbudsjett, noe vi naturligvis setter pris på. Politidistriktene rustes nå for å bli mer effektive i bekjempelsen av slike kriminelle nettverk. Norges Politilederlag i Parat har lenge etterlyst et klart ambisjonsnivå og en langsiktig plan for politiet. Økonomiske ressurser alene er ikke tilstrekkelig for å håndtere denne typen kriminalitet.

Vi må se på det som en felles samfunnsinvestering hvor offentlige og private aktører bidrar. Et godt tillitsbasert samfunn må bruke tid på å styrke tillit, bygge bro mellom mennesker og ikke la frykt eller polarisering ta overhånd. Da taper vi kampen mot den organiserte kriminaliteten.

Politiets primære oppgave er å skape trygghet for innbyggerne, samt å ivareta demokratiet, rettssikkerheten og verdier som fremmer tillit og inkludering. Det er viktig å forstå at politiet ikke kan løse problemet med kriminelle nettverk alene. Dette er en oppgave som krever samarbeid på tvers av samfunnet.

Et endret kriminalitetslandskap

Den organiserte kriminaliteten har alltid vært en del av vår virkelighet, men vi ser nå en betydelig endring i profesjonalisering og kapasitet. Kriminelle nettverk er profittmotiverte og innehar betydelig voldskapital. Nettverk fra Øst-Europa og Albania med god økonomisk kapasitet, har lenge hatt fotfeste i Norge. Svenske kriminelle nettverk opererer i Norge. Vi er vitne til en profesjonalisering av grenseoverskridende kriminalitet gjennom digitale tjenester og «Crime as a service». Økonomiske bedragerier og narkotikasalg har blitt mer tilgjengelig og synlig, med bruk av digitale krypterte plattformer og sosiale medier. Kriminelle benytter seg av fiktive firmaer og stråmenn for å profittere profitt.

Denne utviklingen truer ikke bare vårt velferdssamfunn, men også livene til enkeltindivider.

Det som skjer i Sverige gir grunn til bekymring. Der har kriminelle nettverk rekruttert unge, ofte under 16 år, til alvorlige forbrytelser som drap, og det rapporteres om høy forekomst av vold og sprengninger. Hver dag rekrutters tre nye medlemmer til gjengene i Sverige. Dette er en utvikling vi ikke ønsker å se i Norge.

Behov for en åpen debatt

For å bekjempe organisert kriminalitet effektivt, trenger vi en åpen debatt om utfordringene vi står overfor. Global kriminalitet påvirker lokale forhold. Det gjennomregulerte samfunnet vårt er innrettet for en «A4 tilværelse», mens kriminelle opererer med egne regler og verdier. Kriminelle nettverk ønsker mest mulig profitt, og lavest risiko for å bli oppdaget. De mest garvede kriminelle ønsker lite oppmerksomhet. Bakmenn sitter trygt og godt i utlandet, men påvirker likevel lokale forhold i Norge.

Samfunnet må være villig til å identifisere sårbarheter og mobilisere ressurser fra flere offentlige etater. Ansvar og forventninger må ikke kun legges på politiet; vi må alle ta del i løsningen.

Vi må lære av erfaringene fra naboland, og også fra Italias kamp mot kriminelle nettverk. I Sverige ba politiledelsen innbyggerne om hjelp for å håndtere kriminaliteten, noe som kom for sent. Italia har som mange vet, lenge slitt med organisert kriminalitet, også der tok de sent tak i problemet. Italia har i dag effektive lover for å bekjempe kriminelle nettverk, selv om flere av lovene har fått kritikk.

I Norge har vi sårbarheter som må adresseres, og som det trengs en vilje til å gjøre noe med.

Sårbar kystlinje

Kontroll over havnene er et kritisk punkt. Med verdens nest lengste kystlinje er det en konstant risiko for smugling av narkotika, våpen og mennesker. I fjor ble det funnet 150 kilo kokain under en lastebåt ved Husnes i Kvinnherad. Flere albanere ble dømt til lange fengselsstraffer.

Videre må vi vurdere hvordan vi kan beskytte offentlige ansatte og politikere mot trusler fra kriminelle aktører. I Norge har vi en sterk stat, og et transparent samfunn. Vi må tørre å tenke det utenkelige. Hva skjer om kriminelle nettverk tar kontroll over næringsliv og politikk?

Utviklingen innen barn- og ungdomskriminalitet er alarmerende, med stadig yngre lovbrytere og økt vold. Nylig ranet barn under 15 år andre barn i Møre og Romsdal. Vi får stadig yngre lovbrytere. Den samme trenden har man over tid sett i Sør Øst Politidistrikt. Hvordan skal vi som samfunn håndtere dette? Morgendagens ungdomskriminalitet kan bli langt mer alvorlig hvis vi ikke griper inn nå.

Hvordan gripe an problemet?

I Politiet har vi behov for et definert ambisjonsnivå for samfunnsoppdraget vårt, og vi trenger en politisk vilje til å utforme en langtidsplan. For å opprettholde tilliten i samfunnet er det avgjørende at vi sammen står imot den organiserte kriminaliteten. Det krever en helhetlig tilnærming der alle aktører, fra politiet og resten av det offentlige, og også innbyggerne, spiller sin rolle. Kun gjennom samarbeid og åpenhet kan vi beskytte vår samfunnsstruktur og sikre et trygt Norge for fremtidige generasjoner.