Norsk politi skal ha et sivilt preg, men har behov for generell bevæpning

Kjetil Ravlo er forbundsleder i Norges Politilederlag.

SYNSPUNKT. Spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi har vært gjenstand for debatt gjennom flere år. Et flertall i Maktmiddelutvalget[1] landet i 2023 på at tiden er inne for å innføre dette.

Permanent bevæpning av norsk politi er en kontroversiell og kompleks sak, også for Norges Politilederlag. Ved forrige vurdering i 2017, var et flertall av våre medlemmer imot generell bevæpning.

Skjerpet trusselbilde 

Men en samfunnsutvikling med et skjerpet trusselbilde, både mot innbyggerne og mot ansatte i politiet, har medført et stemningskifte. I 2023 sa et klart flertall (67%) ja til generell bevæpning. Dette følger av økte trulser knyttet til kriminalitet og terror, en varig endring i sikkerhetssituasjonen og dessverre, økende utfordringer med hendelser utløst av psykisk uhelse som medfører fare for liv og helse.

Maktmiddelutvalget understreker viktigheten av rask respons ved alvorlige trusler. Generell bevæpning kan redusere responstiden, noe som kan være avgjørende i krisesituasjoner. Vi i Norges Politilederlag mener Maktmiddelutvalgets anbefaling nå må følges opp med handling fra våre politikere. Vi registrerer at justis- og beredskapsministeren ønsker debatten velkommen[2], og at flere politikere som tidligere har vært skeptiske til bevæpning, nå er i bevegelse.

Politiet skal beholde sivilt preg

I debatten fremkommer gjerne en bekymring for at politiet skal miste sitt sivile preg[3], dersom generell bevæpning innføres. Et sivilt preg er viktig for hvordan politiet oppfattes og dermed for hvordan tilliten mellom politi og innbyggere vedlikeholdes og utvikles. Men et sivilt preg handler om mer enn å ha et skytevåpen på hoften. Dette handler om oppgaver, metodebruk og opptreden. Vi har verdens beste politiutdanning i Norge, som vektlegger samfunnsforståelse og godt samspill med innbyggerne. Og som vektlegger forebyggende tiltak fremfor reaktiv innsats og dialog før bruk av maktmidler. Vi har et politi som eksempelvis gjennom «Innbyggerstemmen»[4] vektlegger å lytte på innbyggerne og virke sammen for å fremme trygge lokalsamfunn.

 Vi har også et politi som har strenge retningslinjer for bruk av våpen, og som er godt trent for å håndtere bruk av maktmidler på en måte som reduserer fare for skade på innbyggerne. Treningsmengde og treningskvalitet må likevel være en løpende vurdering i et politi som blir permanent bevæpnet. 

Rask tilgang på skytevåpen har flere ganger de senere årene vært avgjørende for å redde liv, både for innbyggerne og for politiets medarbeidere. Når spørsmålet om tillit bringes inn i debatten, bør dette være en kjensgjerning som vektlegges. Hvor mange hendelser med tap av liv og helse som følge av manglende bevæpning skal vi som samfunn akseptere? Hvordan bygges tillit når man etter tragedien kan konkludere; med generell bevæpning kunne utfallet vært et annet.

Handlekraft 

Nye kritiske hendelser vil dessverre komme, men nå kan vi være litt bedre forberedt. Dette handler i ytterste konsekvens om å avverge tap av liv. Regjeringen viste handlekraft i vinter da utvidet bruk av omvendt voldsalarm ble forsert, etter flere tragiske drap. Generell bevæpning handler om det samme. Norges Politilederlag i Parat mener at tiden er inne, og vi er trygge på at norsk politi vil håndtere dette på en måte som bygger tillit og beholder et sivilt preg.

[1] Rapport fra ekspertutvalget som ble oppnevnt av Justis- og Beredskapsdepartementet 15.februar 2022

[2] – Nå har holdningen internt i politiet snudd

[3] Politiets arbeid med Stimulab gav innbyggerne en stemme

[4] https://www.nationen.no/politi-uten-pistol-er-bra/o/5-148-198444