Øystein Blymke: Er du for syk til å jobbe?

Øystein Blymke er statsviter og skribent.

SYNSPUNKT. Den norske sykelønnsordning hviler på to viktige forutsetninger. For det første, at den diagnosen som stilles om din sykdom, enten av fastlege eller av Nav, ikke gjør deg sykere enn det du faktisk er. Og, for det andre, at du og din arbeidsgiver kan føre en åpen og ærlig samtale om hva som feiler deg. Er du syk i medisinsk forstand, eller er du «bare» så uvel at du for tiden ikke orker å gå på jobb.

Norge har en av de beste sykelønnsordninger i verden. Staten, kommunen, din fagforening og din arbeidsgiver vet å ta godt vare på deg når du er syk og når du har rett til å være borte fra jobben. Med andre ord: Et bedre helsevesen, trygdevesen, eller en bedre sykelønnsordning enn den norske, må du lete lenge etter. Det er derfor ganske uforståelig at vi samtidig har et adskillig høyere sykefravær enn andre land det er naturlig å sammenligne oss med.

Et ømtålig politisk spørsmål blir da: Hvor syk må du egentlig føle deg, før du oppsøker lege for å få sykemelding? Eller, hvor uvel må du egentlig føle deg, før du selv sier fra til din arbeidsgiver at du dessverre ikke kommer på jobb? Våre politikere, og våre profesjonelle sykelønns-eksperter i Nav, LO og NHO strever jevnlig for å få redusert sykefraværet. Ikke minst gjennom samarbeids-prosjektet «Et inkluderende arbeidsliv» (IA-avtalen). Så langt er resultatene magre. Kanskje er noe av grunnen, at partene har vansker med å kalle en spade for en spade?

Politisk berøringsangst er nemlig hverken godt for demokratiet eller for helsa. Vi må kunne diskutere åpent og ærlig om norske arbeidsfolk, og folk flest for den saks skyld, faktisk er sykere enn arbeidsfolk i andre land. Eller om vårt høye sykefravær kan forklares med at våre velferds- og sykelønnsordninger er så inkluderende at de til og med evner å fange opp folk som egentlig er syke, men som må ha Navs hjelp for selv å skjønne at de er det.

Fastlegen avgjør i første omgang hvor syk du er. Han vurderer om det du sier feiler deg kvalifiserer til sykemelding. Om du er uvel, slapp, trett, har vond rygg eller er litt deppa. Intet galt i en slik kvalifisering. Det er først senere i behandlingsforløpet av en sykemelding at utryggheten rammer den sykemeldte: Er jeg for syk til å jobbe, eller er jeg det ikke? Det spørsmålet stiller Nav deg, og du stiller det til deg selv, gjennom hele det omsorgsfulle pakkeforløp for trygd i alle sine former som du sluses inn i. Et pakkeforløp med de beste intensjoner om å få deg frisk, og tilbake på jobb, men også et forløp som paradoksalt nok også kan øke risikoen for at du føler deg sykere enn du faktisk er.

Ifølge Nav så går litt over halvparten av arbeidstagere som er sykmeldt i et helt år, over til AAP /arbeidsavklaringspenger). Nesten halvparten av disse igjen, går etter hvert over på uføretrygd. Hvis politikerne, i det minste kunne enes om at det nåværende sykelønns-systemet trenger å endres, ikke minst fordi det fører til økt sosial ulikhet, ville mye være vunnet. Kanskje vil en politisk debatt om nødvendige endringer i sykelønnsordningen til og med være helsebringende?