Øystein Blymke: Et juleevangelium for folk flest?

Øystein Blymke er statsviter og skribent.

SYNSPUNKT. En julenatt for over to tusen år siden skjedde det noe mirakuløst i Betlehem. En jomfrufødsel fant sted. En fødsel der barnets mor Maria fødte en sønn som skulle vise seg å ha en guddommelig kraft. En kraft som Jesu disipler, og datidens profeter og skriftlærde synes var så spesiell at de lot den nedfelles i et utall av åndfulle og hellige skrifter om Jesu liv og lære.

Og uansett om du tror på jomfrufødsler eller på den hellige ånds mysterium så er det vanskelig å komme bort fra at det er noe helt spesielt ved denne mannen som ble født i en enkel krybbe i Betlehem for over 2000 år siden.

Juleevangeliet har derfor også blitt noe spesielt. Og dessuten noe langt mer enn kun å være et ritual som hører julen til. Meningen med juleevangeliet er først og fremst å gi oss mennesker en følelse av Guds nærvær og kjærlighet. Og ikke minst – gi oss et visst håp om at menneskelivet kan ha en dimensjon utenom det jordiske.

Allerede på søndagsskolen lærer barna at Jesus må ha vært et spesielt menneske siden han kunne helbrede syke mennesker uten å være lege, og at han kunne fri oss fra våre synder, uten at vi som små barn egentlig visste hva det å synde betydde.

Budskapet i juleevangeliet er også en oppfordring til oss mennesker om å leve våre liv for fred og rettferdighet mellom folkeslag. Et slikt fredsbudskap kommer blant annet fram gjennom englenes budskap i evangeliet om "fred på jorden" Et budskap som blir ytterligere forsterket den julenatten da Jesus fødes.

Juleevangeliets beskrivelse av den enkelhet som preget Jesu fødsel, i en stall og krybbe, bærer også i seg et budskap om at vi mennesker må hegne om våre medmennesker, særlig om de små, skjøre og svake. Ditt menneskeverd formes nemlig ikke gjennom materiell rikdom, men gjennom hvor empatisk og medmenneskelig ditt hjerte er.

Dermed ligger det også en slags magi i juleevangeliet Det viser seg nemlig, år etter år, at vi rett og slett blir litt snillere når julen nærmer seg. Og ikke minst – snillere etter at vi har hørt juleevangeliet. Og hvis vi i tillegg til å høre juleevangeliet, stemmer i med «Deilig er jorden» under en julegudstjeneste, ja da blir vi om mulig enda snillere –mot andre.

Den sårbarhet som Jesusbarnet ble født under julenatten vekker med andre ord til live nestekjærligheten i oss – dvs. den kjærligheten vi har litt vanskeligheter for å mobilisere resten av året. Kanskje står det slik til med oss mennesker, at vi må erkjenne vår egen sårbarhet, for å gi av vår nestekjærlighet til andre? Tenk litt på det.

Godt nyttår!