Øystein Blymke: Hva kan det bety for Ukraina å tape krigen?

Øystein Blymke er statsviter og skribent.

SYNSPUNKT. Den krigen som nå utspilles på ukrainsk territorium, er tragisk, ødeleggende og destruktiv. Slik de fleste væpnet konflikter mellom selvstendige nasjoner gjerne er. Men verdens nasjoner, demokratier som autokratier, tyr til krigen som siste utvei. For å beskytte sin selvstendighet, sitt territorium, og sine verdier. Derfor har verdenssamfunnet vært tvunget til å legitimere noen av krigens uhyrligheter, både politisk og juridisk. Det har skjedd gjennom folkerettslige avtaler. Genèvekonvensjonene er i så måte å betrakte som krigens regelverk. Brytes krigens regler kan staten som bryter reglene bli straffet for krigsforbrytelser.

I krigen mellom Ukraina og Russland vil trolig ikke noe i nærheten av et rettslig oppgjør kunne finne sted før en taper og en vinner av krigen er utpekt av verdenssamfunnet. Og dit forekommer det i dag uvirkelig langt. For hvem av de to tidligere brødre-folkene vil kunne erklære seg som vinnere eller tapere i denne krigen?

La oss se nærmere på taper-vinner-aspektet i denne krigen, sett gjennom Ukrainas briller. Ukraina vil trolig oppleve seg som krigens taper, med mindre Russland trekker seg betingelsesløst ut av både Krim-halvøya og fra de fylker øst i Ukraina som landet egenrådig har innlemmet som russisk territorium. Problemet med en slik kompromissløs posisjon er ikke at den er juridisk og politisk er diskutabel. Nei, problemet er snarere at en rekke store og innflytelsesrike nasjoner her i verden ikke deler Ukrainas syn, verken på hva som er å anse for en tapt krig, eller for en forsvarlig og rettferdig fred.

Noe av det dypt tragiske er derfor, at verken Ukraina eller Russland, eller verdenssamfunnet (FN) kan enes om grunnleggende fakta i denne krigen. Det være seg de historiske, juridiske, politiske eller de feltmessige fakta. Og hvis FN, Sikkerhetsrådet, EU, Nato, Ukraina, Russland og Kina, ikke kan enes om fakta, hvem kan da enes om det er Ukraina eller Russland som har gått seirende eller tapende ut av krigen?

Sett fra Ukrainas posisjon vil det være svært mye som kreves av Russland og verdenssamfunnet for øvrig, for å gi det ukrainske folk en genuin og reell følelse av å ha fått det tapte tilbake – implisitt i en fredsslutning. Det er her snakk om mange slags tap som skal erstattes.

• Territorielle tap. Med mindre Ukraina skulle oppnå å få tilbake alle de annekterte områder, gjennom folkerettslig bindende avtaler, dvs. Krimhalvøya og de okkuperte områdene i øst, vil Ukraina antakelig oppleve å ha tapt krigen – i territoriell forstand.
• Økonomiske tap. De økonomiske tap for Ukraina har allerede vært enorme. Og uansett om Ukraina en gang i nær fremtid skulle bli betraktet som krigens egentlige vinner, så vil de økonomiske og materielle kostnadene nærmest være uerstattelige. Tap av territorium rike på ressurser, er dessuten også et økonomisk tap.
• Humanitære tap. Befolkningen i Ukraina har allerede måttet tåle ufattelig med menneskelige lidelser. Lidelser i form av tap av liv, fordrivelse og et akkumulerende flyktninge-problem. Og uansett om Ukraina skulle vinne krigen i militær og territorial betydning av ordet, vil gjenoppbyggingen av det ukrainske samfunn og dets infrastruktur kreve en ubeskrivelig, og nærmest ubetalelig innsats.

Uansett hvilken fredsslutning vi ser for oss, så vil det være Ukraina selv som må definere tap og vinning, og dessuten under hvilke omstendigheter denne nasjonen kan si at den er villig til avlutte krigen mot Russland. I så måte for vi alle håpe at det finns andre betydninger av ordene «tap og vinn» under en fredsslutning enn det som ligger i George Orwells munnhell, om at «den sikreste måten å avslutte en krig på er å tape den».