SYNSPUNKT
Øystein Blymke: Julen, nestekjærligheten og om å være seg selv nok
Er det slik at det Ibsenske begrepet «om å være seg selv nok» også lett kan assosieres med det særnorske begrepet «sjølråderett»?
Øystein Blymke er statsviter og skribent.
SYNSPUNKT. «Du skal elske din neste som deg selv». Ja, slik lyder ordene fra Han som adventstiden bærer bud om skal komme. Og Han som vi feirer fødselen til, hver eneste julenatt. En åpenbar mening i dette vakre kjærlighets-budskap fra Vårherre er at vi mennesker må evne å verdsette andres behov like høyt som våre egne. Og i alle fall må alle vi som har mer enn nok fra før, vi som bor i et av verdens lykkeligste land, evne å tenke like mye på våre medmenneskers ve og vel, som på vårt eget.
Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt (1867) handler mye om nordmannen som setter seg selv og sine egne behov i sentrum, uten å ta særlig hensyn til andre; «Å være seg selv nok» er vel et utrykk fra skuespillet som de fleste av oss kjenner til. Et uttrykk som hefter mye ved Peers personlighet, ikke minst i hans møte med Dovregubben. Og når det gjelder alle oss andre fra Dovregubbens lykkelige land, så føler vi oss tross alt mer bekvemme med å bli sett på som altruister, enn som egoister – vil jeg tro?
Det kristne nestekjærligheten underkjenner selvfølgelig ikke at man skal ta vare på egne behov. Men, nestekjærlighet i kristen forstand, krever samtidig at vi mennesker, i ord og gjerning, må være like mye til for hverandre som for oss selv.
De fleste vil antakelig kunne godta at det kristne begrepet «nestekjærlighet» har en motsats i det Ibsenske uttrykket «være seg selv nok» Da blir neste spørsmål: Vil de fleste også kunne godta at det Ibsenske begrepet «om å være seg selv nok» også lett kan assosieres med det særnorske begrepet Sjølråderett? Hvis ja, hvor ender vi da?
Sjølråderett-begrepet, særlig brukt i brukt i EU-debatten, betyr for mange at vi klarer oss bedre alene enn å dele plikter og rettigheter med 27 andre europeiske nasjoner. Denne holdningen kommer tydeligst til syne, blant annet i spørsmålet om norsk EU-politikk generelt, og om norsk sjølbergings- landbruks- og energipolitikk spesielt.
5 siste Synspunkt
-
Tor W. Andreassen: Hvorfor Trumps varsel om økte tollsatser ikke bekymrer
-
Erlend Vestre: Er en gevinstorientert kultur mulig i offentlig sektor?
-
Cathrine Løchstøer: François Bayrou til unnsetning – sentrum-veteran ny statsminister i Frankrike
-
Espen Hjertø: Kan AI redde biologisk mangfold?
-
Tor W. Andreassen: Hvorfor Norge trenger en FoU-revolusjon
Sjølråderett-begrepet, særlig brukt i brukt i EU-debatten, betyr for mange at vi klarer oss bedre alene enn å dele plikter og rettigheter med 27 andre europeiske nasjoner
I denne gode og varme førjulstid kan det derfor være på sin plass å minne leseren om at Bibelen faktiske sier noe her og der om sjølråderetten, i alle fall indirekte. I Lukasevangeliet for eksempel, i lignelsen om den rike bonden som bygger større låver for å kunne lagre all sin avling, heter det: «Sjel, nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!» Men Gud sier til ham: «Din dåre! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal da få det du har samlet?»
I Filipperbrevet heter det: «Gjør ikke noe av selvhevdelse eller tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på andres».
Og med disse ord, ønskes en god og reflektert førjulstid med nestekjærlighet og sjølråderett i en salig blanding.