Øystein Blymke: Kapitalisme og demokrati i skjønn forening?

Øystein Blymke er statsviter og skribent. 

SYNSPUNKT. Kapitalisme og demokrati er ikke i skjønn forening? I alle fall ikke i USA, hvis vi skal tro den anerkjente amerikanske økonomen Mordecai Kurz. Han roper et tydelig varsko mot egenrådige og superrike tekno-kapitaliser. Gründere som ifølge Kurz er i ferd med å svekke demokratiet og dermed også den sosiale stabiliteten i samfunnet. (DP den 6. mai i år.)

Ifølge M. Kurz klarer disse tekno-gigantene, på en smart, men like fullt lovlig måte, å tilrive seg enorme monopolprofitter, muliggjort innenfor dagens økonomiske system i USA. En slik utspekulert og egoistisk forretningsatferd må myndighetene gjøre noe med før det er for sent, hevder Kurz.

Hvorvidt Kurz’ har rett i sine økonomiske analyser av tekno-gigantenes forretningsførsel, har denne statsviteren ikke den ringeste forutsetning for å vurdere. Det han imidlertid har en viss forutsetning for, er å kunne kommentere, på generelt grunnlag, det samfunnsyn og den etiske standard Kurz tillegger disse super-kapitalistene. 

ESSAY: Hvordan kapitalisme ble en trussel mot demokratiet

Under rikingenes ustoppelige jakt på optimal profitt, utnytter de frekt og freidig USA sitt demokratiske og samfunnsøkonomiske system. Det gjør de på en slik måte, at de i løpet av urimelig kort tid gjør seg ufattelig rike. Vi ser for oss en form for turbo-kapitalisme satt i system ifølge Kurz. En slik svimlende tekno-kapitalisme går åpenbart også på bekostning av mindre konkurransekraftige tekno-bedrifter. Disse bedriftene blir enten kjøpt opp eller går konkurs og store arbeidstakergrupper havner på gaten. Alt ifølge Kurz.

For å kunne stoppe denne uheldige og usunne utvikling ifølge Kurz, må USAs myndigheter ta i bruk en rekke politiske virkemiddel som for eksempel: 

• justere arbeidsmarkedslovgivningen for å bedre maktbalansen i markedet
• gi arbeidstakere større rett til å organisere seg, og legge til rette for kollektive forhandlinger
• innføre selskapsskatt på monopolgevinster
• øke marginalskatten

Slike velkjente skattepolitiske virkemidler er velkjente her hjemme på berget. Men det er som sagt ikke Kurz’ forslag til politisk virkemiddelbruk jeg stusser på. Det jeg gjerne skulle sett fremkomme litt tydeligere i hans essay er en mer balansert fremstilling av tekno-gründernes forretnings-etikk.

Selvfølgelig skal vi ikke se bort fra at Jeff Bezos i Amazon, Larry Page i Googles, Tim Cook i Apple, Elon Musk eller Bill Gates i Microsoft kan ha personlighetstrekk, noe lik de Kurz tillegger sine tekno-monopolister. Men, det burde vel finnes rom for en viss nyansering? Det finnes tekno-genier og andre super-kapitalister som har bevart en viss evne til å tenke og handle demokratisk, solidarisk og altruistisk.

Rikingen Warren Buffett for eksempel? Buffett har forpliktet seg til å gi bort det meste av sin formue til veldedige formål, hovedsakelig gjennom Bill & Melinda Gates Foundation og andre veldedighetsorganisasjoner. Mark Zuckerberg (Facebook-gründer) har også forpliktet seg til å gi bort de fleste av sine Facebook-aksjer til «Chan Zuckerberg Initiative». De fokuserer på utdanning, vitenskapelig forskning og helsetjenester. Jeff Bezos – grunnleggeren av Amazon – gir bort store summer til stiftelser som har som mål å bekjempe klimaendringer. Elon Musk (Tesla og SpaceX) donerer betydelige summer til utdanning, fornybar energi, forskning på kunstig intelligens og medisinsk forskning.

Derfor hadde det vel ikke vært helt urimelig at M Kurz, i sitt essay, i det minste hadde nevnt, at det også blant de verste rikinger «over there» også finnes rester av altruistisk tenkning?

I stedet velger han i en av sine konklusjoner å si, at: «… ekstrem formues-ulikhet har også betydelige antidemokratiske kulturelle virkninger som kommer fra rike individers tro på at de fortjener å være rike i kraft av deres overlegenhet».