Øystein Blymke: Skal et statsbudsjett helst gjøre alle til lags?

Øystein Blymke er statsviter og skribent.

SYNSPUNKT. Regjeringen søker sympati og forståelse fra flest mulig velgere når budsjettet presenteres. Slik sympati oppnås best gjennom å smøre budsjettveksten tynt utover alle statsbudsjettets tilskotts- og overføringsposter. På den måten blir i alle fall folk flest «litt» mer fornøyde enn de ble i fjor. Kanskje.

En slik form for budsjettering kalles inkrementalistisk; Det betyr at regjeringen velger å øke budsjettene merkbart fra år til år, til alt og alle. Eller sagt på en annen måte: Smøre oljefondpengene tynt utover, i stedet for å markere begrensninger i det offentliges pengebruk gjennom et budsjett med klarere prioriteringer som fordrer en mer rasjonell pengeforvaltning

Det finnes knapt en borger her i landet som ikke er tilgodesett med en eller annen post på statsbudsjettet. Og ikke bare det. Det finnes vel heller ikke en borger her i landet som ikke forventer at ens egen post på statsbudsjettet skal øke med minst prisstigning fra et år til et annet.

Desto høyere ropene blir, om økte budsjetter, fra kommuner, organisasjonslivet eller fra næringslivet, desto mer fristene blir det for regjeringen, alltid å gi litt mer enn i fjor til alle.

Inkrementalismen er velmenende. Den leter etter kompromiss, og etter å gjøre flest mulig «til lags» Inkrementalismen unngår derfor å ta stilling til store radikale avbyråkratiseringsreformer, eller til å begrunne mindre budsjettvekst enn antatt prisstigning.

Medias formidling av budsjettet bidrar også til å gi inkrementalismen gode levekår. For eksempel gikk det ikke mange timene etter at budsjettet for 2025 var fremlagt før årets budsjett-vinner var kåret. Dvs. den statsråd som kan vise til den største budsjettvekst fra ett år til et annet! For 2025 var det visstnok forsvarsministeren som stakk av med førsteprisen.

Hva kan så et godt råd være til en regjering som åpenbart har vanskeligheter med å fri seg fra inkrementalismens fristende grep og gode intensjon, om å «gjøre-alle-til-lags»?

Kanskje vil et godt råd kunne være å gjenopplive en variant av Solberg-regjeringens ABE-reform – Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen? En reform som fordret kostnadskutt i driftsbudsjettene i den gode saks hensikt. Nemlig å fremodle et mer formåls- og kostnadseffektivt statsbyråkrati. Et statsbyråkrati med ledere som klarer å gjøre sin statsråd til budsjettvinner, ikke gjennom å kunne vise til størst mulig budsjettvekst, men gjennom en dempet budsjettvekst og en smartere statsforvaltning.