Paul Moxnes: Krig og konflikt

Paul Moxnes er psykolog, forsker, spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi (NPF).

SYNSPUNKT. Kan psykologisk kunnskap redde menneskeheten fra kriger? Rett etter siste verdenskrig sto psykologer frem i media og svarte et klart «ja» på dette spørsmålet. Det er mulig en slik optimisme bidro til at profesjonen ekspanderte uten sidestykke i sin historie.

Edgar Schein, en sentralt forsker innen organisasjonspsykologen startet sin karriere ved å analysere Koreakrigen på 1950-tallet ved hjelp av psykologiske begreper – deriblant «psykologisk trygghet». Mange av Schein begreper om krig og fred lever i beste velgående. Hans innsikter i psykologi hører vår konfliktfylte tid til.

Gjennom sin innflytelsesrike lærebok Organization culture and leadership - som fortsatt er i salg – spredte han begrepet organisasjonskultur ut over verden. Jeg sørget selv for at førsteutgaven av boken ble utgitt på norsk. Den var  i mange år var obligatorisk pensum ved Universitetet i Oslo og på BI. I Norge har hans innsikt i konflikt og samarbeid hatt – og har fortsatt ­– en betydelig påvirkning på konsulenters teori og praksis, blant dem er UiO-professoren Henning Bang ).

Det verktøyet Schein utviklet til bruk ved konfliktløsning, kalte han prosesskonsultasjon. Her må motpartene selv finne svaret – sammen med en megler eller konsulent som oppmuntrer til det han kaller kreativ opportunisme. Det handler om en positiv mental holdning mennesker trengere for å kunne vokse og utvikle seg. Begrepet er etter min mening ikke ulikt det filosof og BI-professor Øyvind Kvalnes kaller «vennlig motstand» eller «skapende motstand», noe Kvalnes ivrer sterkt for å fremme på norske arbeidsplasser.

Selv mener jeg at konsulenten må være emosjonsløst til stede, innover-lyttende, helst litt fjern i blikket for at partene skal kunne enes om et felles sluttdokument. Jeg tenker på arbeidsmetoden til den svært så vellykkede detektiven i TV-serien The Wire, han som løste mordgåter ved hjelp av det han kalte «soft eyes» – et ufokusert blikk for å kunne ta inn mest mulig av den komplekse situasjonen på åstedet. I våre dagers konfliktglade verden har organisasjonskultur blitt uhyre komplekst og vanskelig å dechiffrere. Jeg tror ledere på begge sider av krig og konflikt vil ha nytte av begrepet «soft eyes».

Det er liten tvil om at ledere – og i særdeleshet organisasjonens gründere – skaper kultur. Ahmad Yassin skapte en annen kultur for palestinere enn den Theodor Herzl skapte for jøder. Lederroller er formet av kulturen – og de kan bare endres dersom også kulturen endrer seg. Men kultur er ikke som plastelina, den er heller som herdet stål. Et krigsnederlag kan endre kultur – slik den gjorde i Japan etter nederlaget 15. august 1945. Men det måtte to atombomber til.

Kulturen er rundt oss, men den er også inni oss. Og her ligger håpet. I hvert menneske finnes mange og ulike lag med nedfelt kultur. Det er disse kultursegmentene – eller fasettene, om du vil – som i hovedsak avgjør hvordan et menneske eller organisasjon vil opptre. I en gitt situasjon vil en for eksempel foretrekke skilsmisse eller fortsatt samliv, krig eller fred, kapitulasjon eller martyrdom.

Det aller dypeste nivået i kulturen, selve grunnfjellet i organisasjonen, er ifølge Schein dens underliggende antakelser. Dette er kanskje hans viktigste begrep for å forstå organisasjonskulturer. Fra de underliggende antakelser kommer det ubevisste impulser som bestemmer hvordan menneske og organisasjon skal tenke og føle og – ikke minst – oppføre seg.

Krigen raser fortsatt mellom Israel og Hamas. De underliggende antakelsene synes faste som fjell på begge sider og vil neppe endre seg før de underliggende antakelsene om Ragnarok er blitt til virkelighet – etter Ragnarok vil verden gjenoppstå, renset og fornyet.