Sender gravide til «velferdsprofitører»

I 2005 lovde SV med Kristin Halvorsen i spissen full barnehagedekning innen 2007. Et slikt tempo hadde ikke kommunene nubbesjanse til å holde. Private aktører sto imidlertid parat.

SV ble drivkraften for en storstilet satsing på private barnehager. De likte det ikke, men de måtte svelge den kamelen for raskt å oppnå full barnehagedekning.

I dag er om lag halvparten av landets barnehager drevet at private, - ideelle eller kommersielle aktører.

De kommersielle er i støtet, kjøper opp ideelle og de har utviklet seg til pengemaskiner som kan gjøre folk som opererer på børsen misunnelige.

Noe av det mest stabilt lønnsomme en kan drive med for tiden er en kjede av private barnehager.

I den rådende rødgrønne terminologi kalles private barnehageeiere sammen med andre aktører som blir finansiert av offentlige tilskudd eller kjøp av tjenester, for «velferdsprofitører».

Det er en frekk og usaklig betegnelse. "Velferdsprofitørene" vil de rødgrønne ta knekken på.

Men er ånden først sluppet ut av flasken, er det nesten umulig å få den inn igjen. De rødgrønne kommer til å slite livet av seg for å ta knekken på lønnsomheten i de kommersielle barnehagene.

I fjor bestemte de rødgrønne, med støtte fra Frp, at alle gravide skulle tilbys tidlig ultralyd og såkalt NIPT-test.

Det var KrF sterkt imot av ideologiske grunner. Partiet frykter at vi legger opp til at alle barn som har et avvik, blir fjernet med abort.

Høyre og helseminister Bent Høie var opptatt av kapasitetsbegrensningene.

Allerede i 2018 ble Bent Høie konfrontert med tall fra Jordmorforbundet om at det manglet 6-700 jordmødreårsverk i kommunene.

Svaret fra Høie er at det må utdannes flere jordmødre.

Det er bred politisk enighet om at jordmormangelen må løses med større utdanningskapasitet og økte bevilgninger.

Politikerne er i gang, men det går i snegletempo. Sykehusene mangler for tiden 200 jordmødre, kommunene mangler rundt 400.

Jordmorforbundet kan videre fortelle at flere hundre jordmødre vurderer å slutte fordi mangelen på ressurser skaper en uholdbar arbeidssituasjon.

Midt i jordmorkrisen vedtar Stortinget at tidlig ultralyd og NIPT-test skal innføres. Innvendingene fra Bent Høie ble feid til side.

Bent Høie har i flere omganger fått pepper for at han sleper beina etter seg i denne saken. Opposisjoner vil ha tempo, ikke sneglefart.

Nå har de fått det som de vil. De private aktørene har kjent sin besøkelsestid.

Vårt Land skriver at 25 private klinikker nå tilbyr NIPT og tidlig ultralyd. Betingelsen for at de får tilby disse tjenestene, er at de har en jordmor ansatt.

Private klinikker lokker nå jordmødre over til seg med en årslønn på rundt en million kroner. Det er ikke langt unna det dobbelte av det en jordmor med 10 år ansiennitet ansatt på et sykehus tjener.

I praksis har de rødgrønne satt i gang de såkalte «velferdsprofitørene» for at gravide kvinner skal få de tjenestene de har rett på.

Det var krise i landets tilbud til fødende kvinner før NIPT og tidlig ultralyd ble vedtatt. Nå forsterkes krisen.

Jordmorforeningen advarer mot en utarming av det offentlige tjenestetilbudet. Det kan ende med at sykehusene må gå til de private aktørene for å få utført ordinære ultralydundersøkelser.

Ennå er vi ikke der at sykehusene må sende fødende til private klikker.

Dette vil selvsagt regjeringen gjøre noe med. Men helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol er ingen tryllekunstner. Å skaffe flere jordmødre er ikke gjort i en håndvending. Det tar flere år.

Når private aktører lokker med millionlønninger, har sykehusene lite å stille opp med.

Det må et krafttak til for å gi en bedre barsel- og fødselsomsorg som gjør at flere vil bli og forbli jordmødre.

Hastverk er som sagt lastverk. De rødgrønne har uten å ønske det skapt et stort privat marked for NIPT-tester og tidlig ultralyd.

Det er strikk i strid med den helsepolitikken regjeringen vil føre.

Bordet fanger. Skal de komme seg ut av den klemma de har havnet i, må Ingvild Kjerkol bli en revidert-budsjett-vinner.