Slipp til sosiale entreprenører i kampen mot ungt utenforskap

Annette Lilletvedt er daglig leder i den sosiale entreprenøren PitStop Norge

NAV-SJEF HANS CHRISTIAN Holte har mange interessante betraktninger rundt situasjonen for unge utenfor skole og arbeidsliv i et intervju med velferd.no 13.11.20.

Vi deler hans analyse av at resultatene så langt er alt for dårlige, og at Nav og det øvrige offentlige hjelpeapparatet ikke klarer å samhandle effektivt nok. Vi er enige med Holte når han understreker at mye gjenstår for at spesielt unge med lettere psykiske lidelser skal kunne få nødvendig oppfølging og trening til å komme tilbake til jobb eller utdanning.

Og vi, som står bak den sosiale entreprenøren PitStop, har nå fem års erfaring med å organisere et tett og vellykket tilbud for denne gruppen. Vi tror Holte har rett i at bedre samhandling mellom ulike offentlige tjenester må til, og at bedre resultater er nødvendige og avhengig av at dette kommer på plass.

Men vi tror også at flere gode krefter i samfunnet må mobiliseres til innsats. Og vi i PitStop er ubeskjedne nok til å hevde at en sosial entreprenør som oss kan være en nødvendig katalysator for å få dette til!

LA MEG BEGYNNE med å forklare hva vi gjør:

PitStop har utviklet en innovativ samskapingsmodell for inkludering av unge i utenforskap med psykiske utfordringer, der målet er livsmestring, skolemestring og jobbmestring. Vår modell inneholder en trapp med hele 8 tiltak som er tilpasset den enkelte unges livssituasjon. Vi kan derfor tilby både individuell- og gruppebasert oppfølging og «skreddersøm».

Vi startet i vest (nåværende Øygarden kommune), og har gjennom 5 år inkludert 120 unge hvorav 80 prosent er kommet tilbake i skole, arbeid eller annen aktivitet. I all beskjedenhet; dette er et svært godt resultat! Og våre kostnader ligger på en fjerdedel av gjennomsnittet for tilsvarende tilbud formidlet av Nav!

HEMMELIGHETEN BAK DETTE er en god samskapingsmodell for samarbeid mellom oss, det offentlige og frivillige krefter. Vi har utviklet verktøyene, men inngår alltid en samarbeidsavtale med en frivillig organisasjon som er tjenesteleverandør ut mot ungdommene.

På Sotra har det vært NLM, i Bergen har vi nylig etablert en samarbeidsavtale med Frelsesarmeen. Og når Oslo kommune nå ønsker at vi etablerer oss der i 2021, vil vi gjøre en tilsvarende samarbeidsavtale med en tredje organisasjon.

Vårt langsiktige mål er å etablere totalt 20 slike arenaer og samarbeidsavtaler med ulike organisasjoner fordelt på alle landets fylker. Da tror vi at vi og våre partnere kan hjelpe hele 10.000 årlig av de unge i utenforskap!

VI ER ALTSÅ ambisiøse, men mener vi så langt har lykkes med vår samskapingsmodell for å løse et stort og vedvarende samfunnsproblem i Norge. 120.000 unge står i dag utenfor skole, jobb og utdanning. Alle gode krefter må mobiliseres for å løse dette problemet.

Vi har fått drahjelp og god støtte fra Innovasjon Norge. Vi har også fått privat støtte og hjelp, og i 2019 ble vi kåret til en av Norges tre beste sosiale entreprenører av stiftelsen Ferd, Innovasjon Norge m.fl.

Men ikke alt går likevel på skinner for oss. Det er skuffende og frustrerende å oppleve at vi, til tross for faglighet og gode resultater, stadig opplever vanskeligheter med å bli tatt på alvor og få innpass i det offentlige finansieringssystemet.

Vi har deltatt i Navs gode prosjekter med tilskuddsordning både for sosialt entreprenørskap og for aktivisering og arbeidstrening, hvor vi har kunnet vise til oppsiktsvekkende gode resultater. Likevel opplever vi at vi blir nektet adgang som godkjent tiltaksleverandør i Nav på permanent basis. At våre resultater er langt over det Nav ellers leverer, og kostnadene langt lavere, ser ikke ut til å ha betydning. Det er for oss uforståelig og paradoksalt.

VI HAR MØTT masse positiv velvilje fra regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter gjennom flere år. God støtte fra lokalpolitikere i kommuner og fylke har vært viktig for utvikling av tilbudet vårt til unge i utenforskap. Likevel opplever vi at vi stadig må kjempe for nødvendig finansiering fra offentlige kilder, selv om vi kan dokumentere at det samfunnsmessige regnskapet er ekstremt positivt.

I fjor fikk vi takket være politisk velvilje innpass med en øremerking på statsbudsjettet, på ordningen «aktivitetstilbud for unge med psykiske helseutfordringer». Dette gjorde det mulig for oss å utvide tilbudet til også å omfatte Bergen. Men etter at vi så vidt er kommet i gang, ser det foreløpig ut som om dette blir et engangstilfelle for 2020.

Det er klart at det er vanskelig å jobbe og planlegge med så uforutsigbare rammebetingelser. Vi synes vi har grunn til å forvente at politisk velvilje og dokumenterte gode resultater snart gir uttelling for mer enn bare ett år av gangen. Vi ønsker å satse langsiktig for å kunne hjelpe flere unge. Men da må det satses på oss, slik at det blir mulig.

DAGENS SITUASJON ER ikke til å leve med i lengden. Jeg vil utfordre Nav-sjef Hans Christian Holte til å invitere til et møte hvor vi sammen kan drøfte hvordan sosiale entreprenører som oss, kan gis bedre arbeidsbetingelser og derved kunne bidra mer til å løse det store samfunnsproblemet som ungt utenforskap er.

Vi ønsker å bli inkludert i et mer langsiktig samarbeid. Tar du utfordringen, Hans Christian Holte?