Supervalgåret 2024: Vi trenger flere kvinnelige politiske ledere

Ellen Johnson Sirleaf, nobelprisvinner og tidligere president i Liberia, er den første kvinnen som er demokratisk valgt som statsoverhode i et afrikansk land. Binaifer Nowrojee er den første kvinnen som er president for Open Society Foundations.

SYNSPUNKT. MONROVIA/WASHINGTON D.C. 

Mexico har nettopp valgt sin første kvinnelige president, etter et uvanlig valg mellom to kvinner, og et rekordstort antall kvinner ble nylig valgt til Sør-Koreas nasjonalforsamling. Men selv om disse resultatene er velkomne fremskritt for likestillingen, er de unntak. Det generelle bildet er nedslående.

Tenk for eksempel på et annet valg nå nylig. Tretti år etter slutten på apartheid og det første frie valget – og til tross for imponerende fremskritt (ledet av kvinner) i retning av likestilling mellom kjønnene på andre områder – har det sørafrikanske folket forsatt ikke hatt muligheten til å velge en kvinne til landets høyeste embete.

Selv om de fleste sørafrikanere som gikk til valgurnene forrige uke var kvinner, ledes fortsatt alle landets store partier av menn.

Sør-Afrika er heller ikke et unntak. Etter parlamentsvalget i Portugal i mars, fikk bare 76 kvinner en plass i parlamentet, ned fra 85 ved forrige valg.

Gitt at vi er i et supervalgår – hvor omtrent halvparten av menneskeheten vil avgi stemme – har betydningen av kvinners representasjon og deltakelse i det offentlige liv sjelden vært høyere. Likevel er de viktigste kandidatene til de høyeste embetene i de to av de tre største landene som stemmer i år – Indonesia og India alle menn. I USA var det, fram til for kun noen dager siden, også to menn det sto mellom – før Joe Biden trakk seg og Kamala Harris ble Demokratenes kandidat.

Og i Afrika, hvor 19 land vil ha avholdt valg innen årets slutt, er det sannsynlig at en kvinne vil bli president i bare ett av disse landene: Namibia.

Våre globale mål og forpliktelser knyttet til likestilling mellom kjønnene er i fare. De nyeste dataene fra FN viser at hvis den nåværende trenden fortsetter, vil det ta 47 år før kvinner er likt representert i nasjonalforsamlinger og andre valgte organer. Det vil i så fall være 41 år etter fristen for å oppnå bærekraftsmålet om likestilling (SDG 5).

Å sikre at kvinner har politisk makt og er likt representert i beslutningsprosesser, er ikke bare moralsk riktig; det gir også praktiske fordeler. Når kvinner inntar politiske lederposisjoner, er de mer tilbøyelige til å vektlegge politikk som er viktig for bærekraftig utvikling – fra å sikre at folk har tilgang til rent drikkevann til å tilby rimelig barneomsorg. Dessuten: Land som fremmer disse målene og streber etter likestilling i ledende politiske posisjoner, har en større sannsynlighet for å verne sterkt om menneskerettighetene. Forskning viser til og med at man generelt får en bedre økonomisk utvikling når kvinner bringer sine unike erfaringer inn i politikkutformingen.   

Mens livet i store deler av verden oppleves mer turbulent, regressivt og autoritært de siste årene, har kvinner motstått disse trendene ved å støtte nasjonal mobilisering for politisk endring og ved å bekjempe ekskluderende politikk. Deres innsats viser at det ikke er for sent å snu den bekymringsfulle trenden vi ser i årets mange valg.

Å velge flere kvinner til politiske lederposisjoner er fortsatt avgjørende. Men meningsfull og varig fremgang krever at myndigheter og veldedige organisasjoner gir flere kvinner muligheten til å søke disse posisjonene. I 2022 ble det overhodet ikke gitt noen midler relatert til bærekraftsmålene til prosjekter som fokuserte utelukkende på kjønn. Faktisk ligger bærekraftsmål nummer 5 langt bak de 16 andre bærekraftsmålene, og virkningene av mangelen på finansiering er allerede synlige over hele verden.  

Som kvinnelige ledere er det viktig for oss å påpeke at det gjøres alt for lite for å fremme likestilling mellom kjønnene. Gjennom et nytt fond – Women’s Political Leadership Fund – fordobler Open Society Foundations sine investeringer for å gjøre modige kvinnelige politiske ledere til den globale normen. Målet er å bidra til å rive ned de undertrykkende og diskriminerende strukturene som har hindret kvinner fra å drive frem transformative endringer i sine samfunn.

Likeledes har Ellen Johnson Sirleaf Presidential Center for Women and Development forpliktet seg til å støtte dyktige og ambisiøse kvinnelige politiske og administrative ledere gjennom sitt flaggskipprogram Amujae-initiativet. Mer enn 40 Amujae-ledere har kjempet for klimasikkerhet, et rettferdig helsevesen, tilgang til lån og annen finansiering og inkluderende digital teknologi. Og noen av dem driver nå valgkamp for politiske verv i flere afrikanske land.

I tillegg til vår egen innsats, er det dedikerte sivilsamfunnsgrupper som er standhaftige i sin kamp for kvinners rettigheter og friheter. Men de konkurrerer om stadig færre midler. Inntil bilaterale og multilaterale givere og veldedige organisasjoner legger mer penger på bordet, vil kvinner, spesielt i lavinntektsland, fortsette å lide under mangelen på investeringer som gjør at de får styrket sin stilling i samfunnet. Vi må ikke vegre oss for å støtte initiativer som utelukkende er fokusert på å få flere kvinner inn i valgte og utnevnte posisjoner. Kvinner møter allerede på nok hindringer som det er.

La oss gjøre 2024 til et år hvor vi styrker neste generasjon kvinnelige ledere. Sammen kan vi bygge en fremtid der sterke kvinnelige ledere er en drivkraft i politikken.

Oversatt av Marius Gustavson

Copyright: Project Syndicate, 2024. www.project-syndicate.org