Svak krone og ikke-inkluderte kostnader forklarer Norges turistvekst

Tor W. Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole.

SYNSPUNKT. Med en vekst på 4,6 prosent i antall overnattinger fra juni i fjor, ifølge SSB, opplever reiselivsnæringen i Norge en fortsatt betydelig vekst. Mye kan tyde på at veksten skyldes økonomiske faktorer mer enn strategisk posisjonering.

Norges turistnæring drar nytte av kunstig lave priser fordi den norske kronen har svekket seg mot store valutaer som euro og amerikanske dollar, noe som gjør at utenlandske turister får mer for pengene i Norge. Mens en turist fra euro-sonen i 2020 fikk ni kroner for en euro, får den samme turisten i dag nesten 11 kroner for hver euro. Dette representerer en økning på 22 prosent. En amerikansk turist har opplevd en tilsvarende økning på 18 prosent.

Den svake kronen gjør med andre ord at norske varer og tjenester er relativt billigere for utenlandske turister og at de har blitt rimeligere over tid.

På den andre siden vil norske turister som reiser ut av landet, oppleve at pengene har blitt relativt mindre verdt – noe som gir dem et incentiv til å feriere i Norge. Den svake kronen er en viktig faktor, men det finnes også andre økonomiske mekanismer, som skjulte kostnader, som kunstig gjør reiseproduktene billigere.

Eksterne kostnader

En viktig faktor som gjør at det norske reiseproduktet oppleves som billig, er de mange eksterne kostnadene som ikke er inkludert i prisene. Dette er ikke unikt for Norge, men det skaper i praksis en subsidie for næringen. Tre av disse ikke-inkluderte eksterne kostnadene er økte karbonutslipp fra transport, belastning på naturlige habitater og forurensning.

En annen kostnad turistene slipper å betale for er høyere vedlikeholdskostnader for veier, stier og offentlige fasiliteter på grunn av økt bruk. Til slutt har vi kostnadene ved overbefolkning på populære destinasjoner, med mulig forstyrrelse av lokalsamfunn og press på boligmarkedet på grunn av Airbnb og endringer i utleiemarkedet.

Økonomisk tiltrekning Kombinasjonen av den svake kronen og at ikke alle kostnader er inkludert i reiseproduktet, gir en ekstra økonomisk gevinst til internasjonale turister.

Disse fordelene gjenspeiles i en merkbar økning i utenlandske turister til Norge de siste fem årene. Ifølge UN Tourism, rapportert i The Economist, har Norge opplevd 40 prosent vekst i antall turister siden 2020.

Mens subsidierte priser og en svak krone tiltrekker turister, er det avgjørende for Norge å adressere de sanne kostnadene ved turisme for å sikre langsiktig bærekraft. Artikkelen «What the war on tourism gets wrong» i The Economist understreker viktigheten av å balansere turistvekst med lokale behov og miljømessig bærekraft.

I tillegg til å innføre en turistskatt eller brukeravgifter for å kompensere for miljø- og infrastrukturkostnader, kan politikere og ledere utvikle mer nøyaktige prismodeller som tar hensyn til de skjulte kostnadene. For det andre kan man investere i bærekraftig turistinfrastruktur og praksis. For det tredje kan man bedre informere turister om deres påvirkning på miljø og samfunn, og oppmuntre til ansvarlig atferd.

Rett balanse

Norges og alle andre turistdestinasjoners utfordring ligger i å finne en balanse mellom å tiltrekke seg turister og å håndtere de sanne kostnadene ved turisme. Ved gradvis å ta hensyn til de skjulte kostnadene, kan Norge sikre en mer bærekraftig forretningsmodell for næringen, som ikke utarmer naturressurser eller skader lokalsamfunn.

Utfordringen er at andre land kan la være å gjøre det samme og dermed oppnå et kostnadsmessig komparativt fortrinn. Imidlertid vil Norge aldr bli et masseturisme-land. En løsning er at vi kan potensielt tiltrekke oss mer miljøbevisste turister, som er villige til å betale for en virkelig bærekraftig opplevelse, som verdsetter kvaliteten og profesjonalismen i næringen, og som er villige til å betale det prisen det koster.