Sveinung Skule: Kan vi bemanne Norge med kunstig intelligens?

Sveinung Skule er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og leder av Kompetansebehovsutvalget.

SYNSPUNKT: I Perspektivmeldingen, som ble lansert tidligere i august, peker regjeringen på at det vil bli stor knapphet på arbeidskraft i årene fremover. Dersom vi skal løse fremtidens oppgaver må vi jobbe smartere, blant annet gjennom å ta i bruk kunstig intelligens (KI).

I det regjeringsoppnevnte Kompetansebehovsutvalget samarbeider partene i arbeidslivet med forskere for å finne ut hvordan KI og digital omstilling vil påvirke framtidens behov for kompetanse. Kan KI frigjøre nok arbeidskraft til at fremtidens behov blir dekket?

Noen oppgaver og yrkesgrupper forsvinner, mens nye oppstår

Den digitale omstillingen har for lengst ført til store endringer i arbeidslivet. Mange oppgaver og noen yrker har forsvunnet. Nye har kommet til. Det er ikke lenger behov for særlig mange ansatte i skranketjenester i bank eller på postkontor, og sekretæren som førte inn håndskrevne brev og notater på skrivemaskin har fått nye oppgaver. Nå er grunnleggende digital kompetanse helt nødvendig for å klare seg i de aller fleste delene av arbeidslivet, og antallet som jobber med IKT-tjenester har mer enn syvdoblet seg de siste 30 årene.

KI kan endre mer enn dampmaskinen

Selv om utviklingen av KI har en lang historie, er det først de siste årene at KI har blitt en integrert del av samfunnet. OECD omtaler KI som en generell teknologi. Det vil si en teknologi som påvirker nesten alle sektorer og yrker. Tidligere eksempler på slike teknologier er dampmaskinen eller internett.

Fram til nå har digitale teknologier særlig erstattet rutineoppgaver. Med KI vil også mer avanserte oppgaver bli automatisert. Jobber og oppgaver som krever lang utdanning blir påvirket i mye større grad enn tidligere. Kanskje trenger vi langt færre revisorer? Andre jobber kan også forsvinne. Samtalerobotene blir raskt bedre, og kanskje trengs det langt færre mennesker for å drive kundeservice. Enkelte sårbare grupper av arbeidstakere kan bli rammet spesielt hardt.

Vil robotene ta over?

Samtidig som noen yrker og oppgaver forsvinner, øker behovene for andre oppgaver og kompetanser. Dataanalytikere vil bli mer ettertraktede. Det samme gjelder kompetanse som maskinene foreløpig ikke har, slik som samarbeidsevne, empati og kritisk tenkning.

Den samlede effekten av at noen jobber blir borte mens andre oppstår kjenner vi enda ikke. Så langt viser de historiske erfaringene at ny teknologi som oftest går sammen med jobbvekst. Men det er ikke gitt at det vil skjer denne gangen. Kanskje mange jobber blir automatisert bort og arbeidsledigheten stiger i været. Noen frykter sågar at robotene vil ta over de fleste jobbene.

Utfordringer for utdanning og arbeidsmarked

Hvordan kan utdannings- og kompetansepolitikken bidra til at de nye behovene for kompetanse blir dekket, og at vi klarer å benytte oss av de mulighetene den nye teknologien gir? Samtidig som vi også greier å ivareta den enkeltes behov for kompetanseoppgradering, slik at ingen går ut på dato og faller ut av arbeidslivet?

For å gjøre samfunnet bedre rustet til å svare på dette, er det særlig fire utfordringer som må løses:

• Virksomhetene mangler digital kompetanse: Flere spørreundersøkelser tyder på at det er stor knapphet på digital kompetanse i både offentlig og privat sektor. Næringslivet har særlig stor knapphet på kompetanse på KI. Det kan gå utover kvaliteten på tjenestene det offentlige tilbyr og bedriftenes vekst og konkurranseevne.
• Med kompetanse på digital teknologi, kan andre utfordringer løses: Den teknologiske utviklingen skjer samtidig med andre store samfunnsendringer. Befolkningen blir eldre, og presset på helse og omsorgstjenester øker. Her vet vi i stor grad hvilke kompetansebehov som oppstår. Utviklingen innen KI, derimot, er uforutsigbar og svært raskt. Dersom vi lykkes med å bygge kompetansen for de nye digitale teknologiene, kan vi bruke dem til å løse noen av utfordringene vi står i, som mangelen på ansatte i helsevesenet? Eksempelvis kan KI brukes til å finne brudd i røntgenbilder. Da kan sykehuset behandle flere pasienter samtidig som pasientene får bedre behandling.
• Utdanningssystemet må tilpasse seg raskt nok: For å dekke etterspørselen etter digital kompetanse må de som tilbyr opplæring og utdanning på banen. Greier virksomhetene og lære opp sine ansatte i de nye oppgavene som oppstår? Og greier utdanningsinstitusjonene å omstille seg raskt nok?
• Myndighetene må på banen: Bør myndighetene i større grad styre hva slags studier som tilbys for å sørge for at de nye behovene i arbeidsmarkedet dekkes? Eller greier utdanningsinstitusjonene dette selv? Selv om studieplasser er viktig, vil mye av kompetanseutvikling for den digitale omstillingen måtte skje i arbeidslivet, i alle fall på kort sikt. Mye vil nok gå av seg selv all den tid virksomhetene finner det lønnsomt å tilby kursing og utdanning av sine ansatte. Men det er ikke sikkert det er nok. Det kan tenkes at myndighetene aktivt bør støtte opplæringstiltak, særlig for dem som står i størst fare for å falle ut av arbeidsmarkedet som følge av den digitale omstillingen.

Utviklingstempoet er historisk høyt

Om KI viser seg å være like revolusjonerende som dampmaskinen, gjenstår å se. At KI vil endre måten vi jobber på er det ingen tvil om. Utviklingstempoet er historisk høyt og arbeidstakere, arbeidsgivere og utdanningssystemet må rigges til å håndtere denne utviklingen. Det skal vi i Kompetansebehovsutvalget gjøre vårt beste for å bidra til, og vi lyser i disse dager ut et forskningsoppdrag om tematikken.