Svenske tilstander - karens og korona

SVERIGE HAR ET langt lavere sykefravær enn Norge. Det har gjort at norske politikere og representanter for norske arbeidsgivere har uttrykt ønske om svenske tilstander: En dårligere sykelønnsordning enn den norske – slik at det svir mer på pungen hvis du blir sykmeldt.

Den svenske sykelønnsordningen skiller seg fra den norske ved at arbeidstakere mister inntekt straks de blir syke. Mens nordmenn får hundre prosent lønnsdekning, får svenskene bare utbetalt om lag 80 prosent av det de får i lønn.

Svenskene har også lenge hatt en karensdag. Det vil si at arbeidstakerne selv må ta regningen den første sykedagen. Da får de null kroner utbetalt.

I fjor ble karensdagen erstattet med et karensavdrag. For lønnsmottakere med regelmessig arbeidstid fem dager i uka innebærer dette det samme som karensdagen: De blir trukket for en femdel av gjennomsnittlig ukelønn når de blir syke.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TANKEN BAK KARENSDAGEN har vært at den vil få ned korttidsfraværet. Det har vært argumentet når blant andre administrerende direktør Olaf Thommessen i arbeidsgiverorganisasjonen SMB Norge (tidligere Bedriftsforbundet), som organiserer små og mellomstore bedrifter, ved en rekke anledninger har tatt til orde for å innføre karensdag også i Norge.

Forskere har imidlertid advart mot en alvorlig skyggeside ved karensdagen: Den får folk til å gå på jobb når de er syke, fordi de ikke har råd til å være hjemme. Det er en innvending som har blitt høyst aktuell i disse koronatider.

Et forskningsprosjekt, som tidligere har vært omtalt på Velferd.no, viste slående forskjeller mellom nordmenn og svensker: Hele 36 prosent av svenske arbeidstakere sa at de hadde gått på jobb mens de er syke fordi de ikke hadde hatt råd til å være sykmeldt. Bare fire prosent av de norske arbeidstakerne sa det samme.

(Den samme forskningen viste at flere nordmenn enn svensker hadde gått på jobb under sykdom fordi de var glade i jobben sin, men det er en annen historie.)

I NORGE BLE den siste karensdagen fjernet i 1978, fortalte Sintef-forsker Solveig Osborg Ose i et innlegg på Velferd.no for et drøyt år siden. Hun argumenterte for at det var gode grunner til det og advarte mot bivirkningene av svenskenes karensdag.

En utilsiktet negativ konsekvens av karensdagen er at mange i omsorgssektoren vil velge å gå på jobb selv om de er syke, fordi de ikke har råd til å ta inntektstapet karensdager medfører, påpekte Ose. Dette vil i neste runde føre til at pasienter og brukere blir smittet, og dermed høyere kostnader for kommuner, helsetjenester og samfunnet, advarte hun.

SVENSKE MYNDIGHETER HAR vendt det døve øret til slike motforestillinger og holdt fast på karensdagen, eller karensavdraget, som det nå heter.

Inntil i forrige uke.

I skyggen av koronakrisen har regjeringen I Sverige brått innsett at Solveig Ose og andre kritikere av karensdagen har rett: Det er en dårlig idé å ha en ordning som får syke og smittefarlige mennesker til å gå på jobb.

Som ett av tiltakene for å bekjempe spredningen av koronaviruset har den svenske regjeringen kunngjort at karensavdraget skal legges på is.

– For å minske risikoen for smittespredning er det viktig at den som er syk ikke går på jobb. I den situasjonen vi nå befinner oss i, er det rimelig at staten tar det økonomiske ansvaret for den første dagen av sykdom for å hjelpe den enkelte, forklarte sosialforsikringsminister Ardalan Shekarabi i en pressemelding fra regjeringen.

– Syke mennesker skal holde seg hjemme og ikke av økonomiske grunner gå på jobb, fastslo finansminister Magdalena Andersson, ifølge den svenske avisen Aftonbladet.

Regjeringen i Sverige erkjenner med andre ord nå offentlig at karensdagen bidrar til at syke og går på jobb og dermed utsetter andre for smittefare. Det har åpenbart vært noe av prisen man har vært villig til å betale for å få ned sykefraværet.

Men at sykelønnsordningen gjør at du smitter kollegaer og andre med en ordinær influensa er én ting. Når ordningen bidrar til spredningen av en koronapandemi, kommer saken åpenbart i et nytt lys.

SKROTINGEN AV DET svenske karensavdraget er midlertidig og gjelder fra 11. mars til 11. mai.

Spørsmålet er hva som skjer når spredningen av koronaviruset er brakt under kontroll. Vil den svenske regjeringen da gå tilbake til en ordning som den nå selv erkjenner at får syke mennesker til å gå på jobb?

Vil den svenske finansministeren da gå ut og si: – Nå er det ikke lenger viktig at syke mennesker holder seg hjemme. Nå er det greit at de av økonomiske grunner går på jobb når de er syke, selv om det skulle bety at de smitter kollegaer, kunder, pasienter og andre?

Et annet spørsmål er hva som vil skje med ønsket om svenske tilstander i Norge.

KANSKJE VIL KORONAKRISEN føre til at motstanden mot karensdagen vekkes til live igjen. Det er flere argumenter som kan trekkes fram. Motstanderne av ordningen kan blant annet argumentere med at karensdagen rammet sosialt skjevt, slik lederskribent David Eklind Kloo i den svenske avisen Dagens Arena påpekte rett før regjeringen varslet at ordningen ville bli suspendert.

«Karensdagen – nå omgjort til karensavdrag – har siden den ble innført drevet syke lavinntektsmottakere på jobb. Til forskjell fra mange med høyere lønner, kan de sjelden utføre jobben hjemmefra, og med små marginer har man ikke råd til å unnvære en dagslønn om det ikke er absolutt nødvendig», skrev han og tilføyde:

«Faktum er at det ikke engang er sikkert at å droppe karensavdraget ville lede til økt sykefravær. Mennesker blir nemlig friske fortere om de hviler så snart de har blitt syke.»