Sviktende tillit til Nav-sjefen: Er det avmakt som skal prege regjeringens tillitsreform?

Siv Sangolt er leder og Kristian V. T. Lindgren nestleder i Akademikerne NAV.

SYNSPUNKT. Gjennom de tillitsvalgte skal arbeidstakerne ha en reell innflytelse på deres arbeidshverdag og hvordan deres arbeidsplass skal organiseres. Dette krever at partene møter i medbestemmelsesapparatet som likeverdige parter. Partene må ha felles strategisk kunnskap for å kunne ta de riktige avgjørelsene for organisasjonen og på vegne av arbeidstakerne. Først når dette er på plass vil det være mulig å utøve medbestemmelsen i Hovedavtalens ånd.

I statens avtaleverk er ikke verdibasert demokratisk ledelse en ny styringsfilosofi. Dette var fremsynte tanker som allerede var til stede når partene inngikk Hovedavtalen i 1980. Involvering av de ansatte sikrer effektivitet av statens ressursbruk. Dette utgjør ryggraden i den norske modellen.

Det blir vanskelig for de tillitsvalgte å være likeverdige når den ene parten ensidig tar beslutninger i viktige strategiske saker. Når en sak ikke blir gjenstand for reell drøfting og medvirkning før beslutningen fattes viser en slik fremgangsmåte manglende respekt og forståelse for hva partssamarbeidet innebærer. Det å reparere i etterkant er krevende og i de fleste tilfeller umulig. Det gir en høy risiko for en ineffektiv medbestemmelse og unødvendig ressursbruk.

Hurdalsplattformen er tydelig på at tillitsreformen i offentlig sektor er en av regjeringens viktigste prosjekter og skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinjen og ryggraden i velferdsstaten.

Det er derfor svært bekymringsfullt når Jan Ketil Arnulf (professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI) gir uttrykk for at det er legitimt å bruke ensidig makt for å endre en organisasjon i offentlig sektor – Nav-sjef Hans Christian Holte bekrefter: Omorganiseringen fortsetter.

Dette er en holdning som ikke bare strider mot moderne ledelsesteori, men også med grunnleggende intensjoner i avtaleverket og tillitsreformen.

En slik ledelsespraksis river ned verdigrunnlaget som medbestemmelsen i NAV var opprinnelig tuftet på.

NAV har store utfordringer knyttet til omdømme samt å ivareta borgernes rettssikkerhet og oppfølgingsbehov. Digitaliseringsutviklingen har heller ikke gitt de forespeilede økonomiske gevinster og forsterker den krevende situasjonen vi står i.

Det kommer en dag da tillitsreformen skal evalueres og summeres. Sluttsummen burde være tillit, likeverd og reell medbestemmelse – ikke ensidig maktbruk. Det vil i så fall være en form for ledelse vi ikke kan ha tillit til. Kan regjeringen ha tillit til slik ledelse?