Synspunkt: Dialogen i styrerommet – må vi snakke om det?

Kjersti Fløgstad er direktør ved Nobels Fredssenter, Turid E. Solvang er stifter og daglig leder i FutureBoards.

SYNSPUNKT. En erfaren styreleder beskrev en gang styrerommet som et ‘regissert teater’ der historien, manus og roller er definert på forhånd. Men med dagens krav til styrer, er dette neppe lenger oppskriften på suksess.

Forventningene til styrene har endret seg fundamentalt det siste tiåret, en endring som blant annet er beskrevet av McKinsey. Styremedlemmene forventes å være de som setter ambisjonsnivået og katalyserer endring, i tett samarbeid med ledelsen. Styret og ledelsen skal være «ett lag».

Hvis styrene skal leve opp til disse forventningene, og bidra til verdiskaping for både aksjonærer og samfunnet som virksomheten er en del av, kreves en helt annen samhandling og dynamikk i styrerommene. Det betyr blant annet at styremedlemmer må tørre å stille de vanskelige – og dumme – spørsmålene, ha mot til å si hva de mener og være nysgjerrig og åpen for andre synspunkter. Kort sagt; ha en god og konstruktiv dialog. Her kan styrene hente inspirasjon fra Nobels fredspris, mener vi.

For mange av fredsprisvinnere som har blitt hedret for sin innsats for fred og demokrati, har dialog vært utslagsgivende for resultatene. Nobels Fredssenter har med dette som inspirasjon utviklet åtte prinsipper for god dialog. Prinsippene er en praktisk rettesnor for hva som skal til for å få til en god dialog, og kan kanskje også gjøre nytte i norske styrerom?

Det er forsket mye på hva mangfold i kjønn, alder, bakgrunn og bransje betyr for styrer, men det finnes lite offentlig tilgjengelig kunnskap om det indre liv i styrerommet. Nobels Fredssenter og FutureBoards inviterte derfor nylig tretti erfarne, norske styremedlemmer til en samtale om dialogens plass i styrerommet. Hvordan står det så til med dialogklimaet i norske styrerom i dag? Er det behov for endring?

Uten å påberope oss forskning og representativitet, er etterlatt inntrykk at det er svært stor variasjon. Mange styrerom er trygge rom, hvor medlemmene føler de blir lyttet til, får bidra aktivt og føler stor trygghet i å kunne ta opp spørsmål og temaer de mener er vanskelige. Men mange har også erfaring med det motsatte.

Mange aspekter synes å påvirke hvorvidt dialogen er god:

• Styreleder har et spesielt ansvar for å skape god dialog og sikre god on-boarding av nye medlemmer
• Ulike eierkonstellasjoner påvirker klimaet i styret i stor grad
• Den økonomiske situasjonen selskapet befinner seg i og krevende strategiske spørsmål er temaer som setter dialogen i styrerommet på prøve.

Et viktig moment er den interpersonlige risiko som er utfordrende for mange – man vil helst være flink, se bra ut, ikke vise sårbarhet. For å komme forbi dette, er det viktig at alle, men spesielt styreleder, jobber aktivt for å etablere psykologisk trygghet.

Tusenvis av norske styrer skal i løpet av året bedre sin kjønnsbalanse. Dette vil skape muligheter for styrene til å skaffe seg ny kompetanse og nye perspektiver. Men for at styrene skal evne å nyttiggjøre seg denne kompetansen, blir god on-boarding og reell inkludering avgjørende.

Krav til god dialog stopper ikke i styrerommet. Like viktig er det for et styre å ha god dialog med andre interessenter. Ikke minst ble det understreket viktighet av god dialog og godt samarbeid med selskapets ledelse. Styret må bidra til at ledelsen blir inspirert og får energi, og ikke blir trykket ned av nitidig kontroll.

I vårt møte med de norske styremedlemmene fikk vi en god samtale rundt hva som skal til for å oppnå den gode dynamikken som er avgjørende for godt styrearbeid. Blant annet om styreleders rolle som «personalleder» og at det viktigste ofte skjer mellom møtene, der styreleder kan snakke med det enkelte medlem om hensiktsmessig adferd for å få til en god dialog. Dette er jo også enklere dersom det er etablert noen prinsipper for den gode dialogen i styret. Her kan de åtte dialogprinsippene være nyttige som en praktisk rettesnor for både styreleder og medlemmene i styret:

1. Alle må møtes med åpenhet og respekt
2. Rommet må være trygt
3. Alle må inkluderes
4. Man må lytte til det som sies for å forstå, ikke for å forsvare
5. Man må kunne stille gode spørsmål
6. Alles perspektiv må bli hørt
7. Man må kunne snakke om de vanskelige sakene
8. Bidra til forsoning og tilgivelse

Det er å håpe at prinsipp åtte, forsoning og tilgivelse, ikke blir nødvendig i et styrerom, men det er helt avgjørende for fortsatt god dynamikk dersom det har gått en kule varmt. Prinsippet kan også være en påminnelse om at det å få begge parter i en uenighet til å gi og ta, er noe av det mest krevende.