Synspunkt: Forretningslærdom fra Ikaros’ fall

Vanessa Badré er stipendiat (faculty fellow) ved American University og er utdannet både jurist og kunsthistoriker.

PARIS – SYNSPUNKT. For å forstå denne dynamikken, og utfordringene den medfører, gjør vi klokt i å kvitte oss med regnearkene. Vi bør heller søke innsikt i et flamsk renessanse-mesterverk fra 1500-tallet:

Landskap med Ikaros' fall

, tilskrevet

Pieter Brueghel den eldre

. Sett fra riktig perspektiv gir Brueghels fremstilling av den antikke greske myten om Daidalos og sønnen Ikaros unike innsikter i markedsøkonomiens eksesser, så vel som nylige forsøk på å temme dem.

Daidalos blir holdt innesperret på Kreta og lager vinger av voks og fjær til seg selv og sin sønn. Til tross for farens instruksjoner om ikke å fly for høyt eller for lavt, flyr Ikaros så nær solen at vingene hans smelter, og han faller i havet og drukner. (Maleriet viser et par hvite bein som forsvinner ned i vannet.) Moralen er enkel: Hybris kan være dødelig.

Det er fristende å trekke en parallell mellom Milton Friedman og Ikaros. Generasjoner av handelshøyskolestudenter har blitt matet med Friedman-doktrinen: Bedriftenes samfunnsansvar er å maksimere profitt. Ideene til Friedman og resten av Chicago-skolen (innen økonomi) bidro til å skape den frittflygende kapitalismen som kjennetegnet etterkrigstidens vestlige økonomier. Men den globale finanskrisen i 2008 – i kombinasjonen med rask global oppvarming – markerte slutten på den utbredte oppfatningen om at forretningslivets oppgave er å drive forretning («the business of business is business»).

Nå virker den nådeløse jakten på profitt – for enhver pris – dømt til å forsvinne som Ikaros under bølgene med én hånd som vinker hjelpeløst i luften. Som Colin Mayer uttrykker det i sin bok fra 2018, Prosperity: Better Business Makes the Greater Good: «bedriftenes samfunnsmessige formål må være å finne lønnsomme løsninger på problemene til planeten vår og dens innbyggere».

Brueghels maleri kan også være en påminnelse om målene ved CSR. Bonden som leder hesten og pløyer en grunn fure, betoner betydningen av bærekraftig jordbruk, biologisk mangfold og den nære relasjonen mellom menneske og dyr. Samtidig får fiskeren oss til å rette oppmerksomheten mot havet – en viktig felles ressurs som av den grunn bør ivaretas. Fiskerens og bondens beskjedne innsats understreker at vi ikke kan utarme kildene til vår velferd. De må være tilgjengelige for alle og deles av alle. Dette bør vi tenke på når vi tar ansvar for den stadig mer alvorlige klimakrisen og forsøker å finne fram til de radikale endringene som kreves for å bevare planeten og forhindre katastrofal global oppvarming.

På Brueghels horisont, lyser solen opp skip som transporterer mennesker og varer. Er den i ferd med å gå ned over den gamle verden, eller stiger den opp over en ny? Spørsmålet tvinger oss til å vurdere hvem som vil styre vårt skip – den globale økonomien – til roligere farvann på lang sikt. I 2015 forklarte Mark Carney, daværende britisk sentralbanksjef, i en tale i London at klimaendringer «vil merkes utover de tradisjonelle horisontene til de fleste aktører – og vil påføre fremtidige generasjoner en kostnad som den nåværende generasjonen ikke har direkte insentiver til å fikse». Det er derfor vårt ansvar å overvinne det Carney beskrev som «horisontens tragedie».

Til slutt: Gjeteren ser opp på Daidalos på himmelen, tilsynelatende trollbundet av muligheten til å fly. Verken han eller hunden hans, som er bundet fast ved siden av ham, passer på sauene. Scenen inviterer oss til å søke hjelp fra andre for å frigjøre energien som kreves for å beskytte klimaet og bevare naturen. Det understreker også utfordringen med å balansere nåværende bekymringer med forhåpninger for fremtiden – et dilemma som har blitt mer akutt etter hvert som bedrifter skifter til nye måter å drive virksomheten sin på. Når vi iverksetter disse endringene, må vi unngå å fremmedgjøre våre medborgere og potensielt forårsake sosial uro.

Riktignok: Å fortolke et visuelt kunstverk krever nesten alltid en forståelse av dets historiske kontekst. Den sosiale, politiske, religiøse, økonomiske og kulturelle settingen på den tiden da bildet ble malt, hjelper oss med å forstå dets betydning. Men når kunst først blir gjort tilgjengelig for publikum, lever den sitt eget liv, fordi den tilhører oss alle. På den måten kan kunsten åpne et vindu som gjør det mulig for oss å få et bedre bilde av utfordringene i vår egen tid.

Bare ved å forstå hva som står på spill, kan dagens forretningsfolk utvikle sammenhengende og effektive CSR-strategier. For bedriftsledere som ønsker å være gode forvaltere av de sosiale og miljømessige systemene de opererer i, er det å grunne over Landskap med Ikaros' fall en ideell måte å se hele bildet på.

Copyright: Project Syndicate, 2024. www.project-syndicate.org