Synspunkt: Hvem kan si om du egner deg for styreverv?

Frode Solberg er høyskolelektor innen forretningsutvikling ved Institutt for rettsvitenskap og styring på BI i Trondheim. Hege Tunstad er selvstendig næringsdrivende med mange års erfaring i strategisk kommunikasjon og har bakgrunn fra blant annet NHO og NTNU i Trondheim. 

Det er litt kaos i styreverden for tiden. Nye paragrafer om kjønnskvotering har startet en veldig positiv og sterk oppmerksomhet mot (særlig kvinnelige) nye styrekandidater. 

I kjølvannet av dette har det dukket opp gamle og nye aktører som tilbyr ulike varianter av kursing i styrearbeid og koblingsvirksomhet mot bedrifter. Det er topp at vi har virksomheter og personer som holder foredrag og seminarer om styrearbeid. Vi heier frem alle bidrag for å få mer og riktig kompetanse inn i styrer. Men det er en hake her: Dels markedsfører dissne aktørene at de kan vurdere om din kompetanse egner seg for styrer, og dels at de kan gi deg akkurat det du trenger for å bli et kompetent styremedlem. 

Det er her det er greit å være litt på vakt.

Flere av disse aktørene markedsfører seg på en måte som antyder at de gir en form for sertifisering eller autorisasjon for håpefulle styremedlemmer.

La oss bare slå det fast. Det finnes ingen autorisasjon for styrearbeid i Norge. Autorisasjon betyr offentlig godkjenning. Dette eksisterer ikke i Norge i dag. Det vi har er selskapslovene som gir en pekepinn på hvilken jobb som skal gjøres, ikke hvordan den konkret skal utføres.

Det finnes mange kurs – alt fra dagskurs til større styrekompetansekurs som er studiepoenggivende. Ingen av disse gir deg sertifisering til å bli styremedlem. De gir deg mer kompetanse enn du har fra før, og forbereder deg kanskje på det ansvaret du vil få som styremedlem. Men ingen kan si at «nå er du god nok», eller «dette vil gjøre deg til et bra styremedlem».

Autorisasjon og sertifisering er noe vi forbeholder konkrete yrker med konkret faglig innhold som kan kvalitetssikres – slikt som leger, regnskapsførere, fysioterapeuter, elektriker, rørlegger osv. Årevis med utdanning og faglig testing.

Som styremedlem vil du ta del i et stort ansvar, og som gruppe er styret kollektivt ansvarlig for den virksomheten de er styre for. Dette betyr at det er behov for en rekke ulike typer kompetanse: økonomi, jus, ledelse, IKT, HMS, kommunikasjon, bærekraft, HR, og bransjeorientert kompetanse avhengig av type virksomhet. 

Men, det er ingen som definerer hvilken kompetanse hvert enkelt styremedlem skal ha. Det er summen av kompetanse i et styre som teller, og denne summen vil være ulik for ulike virksomheter.

Det å være «erfaren styremedlem» trenger ikke bety noe som helst. Kanskje betyr det noen som har drukket kaffe med gutteklubben sin i årevis. «Erfaren» er ikke det samme som å ha relevant, oppdatert, aktuell kompetanse for et bestemt styre. 

Så når ulike aktører sier at de skal vurdere deg for styrearbeid, skal du være vaktsom. Særlig hvis de ber deg sende inn CV, og deretter avviser deg fordi du «mangler styreerfaring». Det kan jo godt hende du har en masse relevant erfaring som du bare ennå ikke har fått brukt i et styre, men som definitivt er aktuell og relevant i et styre. Hvis du melder deg for en av disse listene, og opplever å få avslag, så kan det gi en skikkelig knekk i selvtilliten. Da er det greit at du vet at det avslaget har null verdi.

Hvordan kan vi si det?

Siden vi ikke har en eneste offentlig instans som kvalitetssikrer disse aktørene, så er det opp til alle oss å gjøre en vurdering selv. Det at noen kaller seg et eller annet fint med ordet «styre» eller «board» i seg, betyr ikke at de kan sertifisere noen til å bli akseptert og godkjent. Det er ingen som fører tilsyn med disse, så det finnes derfor heller ingen objektiv kvalitetssikring. Det betyr ikke at de ikke er flinke. Det betyr bare at de ikke sitter med hele sannheten. I hvert fall ikke på «matchmaking» – det å finne rett person til styreverv.

Da Handelshøyskolen BI i sin tid startet med sine styrekurs var det på oppdrag fra daværende SND (nå Innovasjon Norge) som skulle bygge opp det som ble kalt styrekandidatbasen. Denne ble lagt ned for noen år siden, da den etter sigende ikke ble brukt noe særlig, og dermed ikke hadde noen verdi. Kravet til å komme inn i databasen var den gang at man hadde tatt kurset styrekompetanse med 7.5 studiepoeng ved Handelshøyskolen BI eller tilsvarende med godkjent eksamen. Dette er vel det nærmeste vi kommer en form for sertifisering av styrekandidater i Norge, men heller ikke dette er noen kvalitetsgaranti.

Nå har det oppstått en rekke nye tilsvarende eller lignende databaser for aktuelle styrekandidater. Hvem vet – kanskje blir disse mer populære enn styrekandidatbasen ble. Det er i hvert fall vesentlig mer «hype» rundt de ulike styrelistene som markedsføres på LinkedIn i disse dager.

Vi tror likevel ikke disse styrelistene vil endre rekruttering til de enkelte virksomhetsstyrene vesentlig. 

Styrerekruttering skjer i nettverk, og da gjerne de nære nettverk til de som skal velge. Vi har tidligere oppfordret alle som ønsker å bli styremedlem om å ta kontakt med den virksomheten de er interessert i. Direkte kontakt er det som fungerer aller best. Da øker også sannsynligheten for at nettopp din unike sammensetning av erfaring og ferdigheter kan bli vurdert av nettopp de som skal dra nytte av den.

Vi er absolutt tilhenger av både nettverk og det å vise frem kompetansen sin i nettverk. Ikke minst er det fint å dele kunnskap, og kunne koble aktuelle mennesker sammen. 

Men da er det nødvendig at du tenker gjennom hvilke nettverk du velger, og sørger for at det er et nettverk som er koblet til den eller de virksomhetene du har interesse for. Hvis ikke vil du kanskje sitte igjen med et trivelig sosialt nettverk, men uten det styrevervet du ønsket deg. Og det kan være et tap både for deg og en virksomhet.