Tar du livsløgnen fra en politiker … hva tar du da fra han?

Øystein Blymke er statsviter og skribent. 

SYNSPUNKT. Selv statsminister Jonas Gahr Støre og tidligere helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har vel fra tid til annen følt seg bergtatt av livsløgnens kjølige grep? Det eneste menneske her på jorden, meg bekjent, som klarte å vandre gjennom livet uten å måtte slepe på livsløgnen, døde for 2000 år siden.

Hva så med Støre og Kjerkol? Hvem av dem snakker sant, og hvem av dem holder deler av sannheten tilbake? Mitt forsøksvise svar her i DP har, som leseren vel allerede har forstått, et noe mer altruistisk preg, enn et retthaversk – politisk.[i]

Sannheten kan være smertefull og ødeleggende for et menneske. Derfor har vi livsløgnen som vår livbøye og trøst når det røyner på. Og skulle det gå så galt at du havner i rettsvesenet med beskyldninger om juks og fanteri, fortvil ikke. I den juridiske verden finnes både selvinkriminerings-prinsipp og andre prinsipp som gir deg en legitim rett til å forme sannheten etter ditt eget hode.

Hvilken sannhet er det verd å lete etter i Kjerkol/Støre-saken? Kjerkol hevder hun har «levert en oppgave etter beste evne … … og selv om det er vondt, ikke å bli trodd, så må jeg forholde meg til at nemda er av en annen oppfatning», sier hun blant annet. Støre hevder at det for han vil bli « … svært vanskelig (for Kjerkol) å fortsette i den krevende jobben som helse -og omsorgsminister (…)» .. og at han derfor «har kommet til at Ingvild bør fratre som statsråd».

Selv ikke den beste gravejournalist eller advokat vil noen gang kunne finne ut av hva det egentlig gjemmer seg av realiteter og motiver bak Kjerkols utsagn om at hun har utført sitt masterarbeid «etter beste evne» eller bak Støres utsagn om «at han har kommet til» at Kjerkol må gå av.

Det vi imidlertid må kunne si, er at det er forståelig at Kjerkol forsøker å fremstille sine akademiske synder så uskyldige og gunstige for egen del som det bare kan gå an. Og når det gjelder Støres godt innpakkede avgjørelse om å be Kjerkol fratre sin statsrådsstilling, er den avgjørelsen også godt forståelig. Det som derimot fortoner seg som mindre forståelig, er det noe merkverdige handlingsmønstre man opplever fra sensorer og nemder ved Nord Universitet.

Et ganske samstemt pressekorps og store deler av den politiske opposisjonen har hengt bjella på Kjerkol. Det må man vel også kunne si er forståelig. Noen unntak finns. I en leder her i DP den 15ds. : «Et forsvar for den uthengte Ingvild Kjerkol» har imidlertid redaktør Magne Lerø forsøkt å balansere det massive og ensidige trykket som har vært rettet mot Kjerkol. Avslutningsvis skriver Lerø blant annet: «Ingvild Kjerkol er i sin fulle rett til å holde fast på sitt syn» Selvfølgelig er hun det. Spørsmålet er bare hvor klokt det er?

_______

[i] Altruisme: En filosofisk basert tilnærming, om å handle (etisk) på en måte som tjener samfunnet som helhet. Altruismens motpol er egoismen.