Thomas Lundh: Balansen mellom forsiktighet og modige valg

Thomas Lundh jobber som Global HR-rådgiver i Yinson Production. 

SYNSPUNKT. Risiko er en uunngåelig del av lederrollen, enten du leder en liten oppstart eller en stor virksomhet. Som leder står du ofte overfor beslutninger uten noen garanti for suksess, og det handler ikke om å late som om risikoen ikke finnes. Du trenger både forsiktighet og mot for å komme trygt over til den andre siden.

Temaet ble nylig tatt opp på Oslo Businessforum, der Hilde Singsaas, direktør i DFØ, fremhevet hvor viktig det er at ledere ikke bare fokuserer på å unngå feil, men også tør å ta sjanser som kan skape reell samfunnsverdi. Dette betyr å finne den riktige balansen: ikke være så forsiktig at du mister muligheter, men heller ikke så risikovillig at det blir hensynsløst.

La oss for eksempel si at du vurderer å investere i ny teknologi for å effektivisere arbeidsprosessene. Kanskje er du begeistret, men samtidig litt nervøs for sikkerhetssårbarheter eller problemer med implementeringen. Hvis du bare fokuserer på hva som kan gå galt, risikerer du å bli paralysert av frykt og går glipp av muligheten til økt effektivitet og bedre ytelse. Du går glipp av 100 prosent av sjansene du ikke tar. Men samtidig er det viktig å huske at i en lederstilling er innsatsen høyere enn å bare «gå glipp av en sjanse» – det kan være hele organisasjonens utvikling som står på spill.

Psykologien bak risikobeslutninger

Våre hjerner er ikke alltid helt rasjonelle når det kommer til risiko. Ifølge Kahneman og Tverskys Prospect Theory reagerer vi sterkere på tap enn på gevinster. Hvis du mister 1000 kroner, vil det smerte mye mer enn gleden ved å finne 1000 kroner på gaten. Dette fenomenet, kjent som tapsskjevhet, påvirker hvordan vi vurderer risiko – smerten ved potensielle tap overskygger ofte potensialet for gevinst, selv når logikken tilsier at de er likestilte.

Det handler heller ikke bare om risikoens størrelse, men også om hvordan den presenteres. Hvis en beslutning fremstilles som en mulighet til å unngå tap, er vi mer villige til å ta risiko enn om samme situasjon presenteres som en potensiell gevinst. Denne innsikten understreker hvor viktig det er å være bevisst på hvordan risikoen rammes inn, og å aktivt utfordre egne antakelser om risikoen.

Selvbevissthet er nøkkelen her – å kunne ta et skritt tilbake og spørre deg selv: «Ser jeg virkelig objektivt på denne risikoen, eller lar jeg tidligere erfaringer og frykt for tap farge vurderingene mine»? Du må «kjenne deg selv» før du analyserer selve risikoen. Dette betyr å sjekke om du er for optimistisk eller altfor forsiktig, basert på tidligere erfaringer.

Fire strategier for å håndtere risiko på en klok måte

For å håndtere risiko effektivt bør du utvikle strategier som hjelper deg med å balansere modige valg med ansvarlig forsiktighet.

1. Kjenn deg selv: For å være en risikobevisst leder må du forstå hvordan både personlighet og kognitive tendenser påvirker hvordan du vurderer risiko. Er du en leder som ofte søker nye muligheter og liker å teste ut ideer? Dette tyder på høy åpenhet, som gjør deg mer risikovillig. På den annen side, hvis du er detaljorientert og liker å planlegge grundig, kan det tyde på høy samvittighetsfullhet, noe som kan gjøre deg mer forsiktig. Begge disse trekkene kan være nyttige, men må balanseres.

Kognitive skjevheter kan også påvirke beslutningene dine. I tillegg til tapsskjevhet, innebærer overkonfidens at du kan overvurdere din evne til å kontrollere situasjoner, noe som ofte skjer etter flere vellykkede prosjekter. Dette kan føre til at du undervurderer risikoene og tar for store sjanser. Videre har vi bekreftelsesskjevhet, som betyr at du kanskje bare ser etter informasjon som støtter den beslutningen du allerede har tatt, mens du ignorerer advarsler. Hvis du for eksempel er bestemt på å lansere et nytt produkt, kan du overse advarsler om markedsutfordringer fordi du kun fokuserer på de positive signalene.

Å være risikobevisst handler om å spørre seg selv: «Er jeg for forsiktig på grunn av tidligere tap»? Eller «er jeg overdrevent selvsikker etter tidligere suksess»? Ved å forstå hvordan disse trekkene og skjevhetene påvirker deg, kan du ta mer objektive og balanserte beslutninger som tjener organisasjonen bedre.

2. Reframing – ramme risiko på nytt .Dette handler om aktivt å utfordre de første antakelsene dine. Ved å adoptere et «counterfactual mindset», det vil si å spørre «hva hvis?» fra flere perspektiver, slik at du kan oppdage nye måter å se på risikoen på. For eksempel, om du i stedet for å fokusere på hva du kan tape, fokuserer på hva du kan vinne? Ved å leke djevelens advokat med deg selv, kan du bryte ut av bekreftelsesskjevhet og ta mer informerte beslutninger. Dette er en effektiv måte å unngå å bli sittende fast i egne oppfatninger.

3. Søk kloke råd. To hoder tenker bedre enn ett, spesielt når du står overfor en kompleks beslutning. Å involvere folk med ulike bakgrunner gir deg et bredere perspektiv på risikoen. Kanskje har noen på teamet en sterk økonomisk bakgrunn og vil være mer risikoforsiktig, mens en annen med markedsføringsbakgrunn er mer villig til å ta en risiko for å styrke merkevaren. Når du får inn forskjellige perspektiver, blir det lettere å få et mer helhetlig bilde og se risikoen fra flere vinkler.

4. Forbered deg på stormen. Å håpe på det beste, men forberede seg på det verste, er et klassisk råd. Men det kan være nyttig å kartlegge mulige scenarier: Hva hvis produktlanseringen feiler? Hva hvis teamet ditt ikke støtter den nye strategien? Jo mindre sikkerhetsnett du har, jo viktigere er det å ha en beredskapsplan. Å være forberedt betyr at du proaktivt håndterer risikoen før den blir et reelt problem.

Hvordan risiko kan bli din styrke

Risikobevisst ledelse handler ikke om å eliminere risiko eller å bli helt fryktløs. Det handler om å forstå din egen risikotoleranse, ha mot til å utfordre egne antakelser, og søke ut ulike perspektiver for å se det store bildet. Hilde Singsaas fremhevet på Oslo Businessforum at ledere må tørre å ta nødvendige sjanser for å skape verdi, men samtidig være forberedt på utfordringer som kan oppstå.

Ved å bruke strategier som å kjenne deg selv, ramme risikoen på nytt, søke kloke råd og forberede deg på stormen, kan du ta kalkulerte risikoer som fører til vekst og positive endringer. Når risiko håndteres riktig, forvandles den fra en hindring til et verktøy for utvikling og positiv innvirkning.

Neste gang du står overfor en vanskelig beslutning som innebærer risiko, husk disse strategiene. Våg å ta de kalkulerte risikoene – kanskje vil du overraske deg selv med hva du kan oppnå.