Tid for å temme KI

Lise Lyngsnes Randeberg er leder i Akademikerne.

SYNSPUNKT. Generativ kunstig intelligens eller bare KI som de fleste sier, har tatt norske arbeidsplasser med storm. Som teknolog med lang erfaring med KI sitter jeg litt forundret og betrakter det hele. Vi gått fra en teknologi for eksperter og forskere til et verktøy som er tilgjengelig for alle. Det gjør noe med risikoen. Jeg lurer på hvordan dette kommer til å utvikle seg.

Vil generativ KI revolusjonere samfunnet, effektivisere de fleste prosesser og gjøre akademikere overflødige slik enkelte av de ivrigste tilhengerne sier? Eller vil vi få massive negative konsekvenser, oversvømmes av falske data og få vidtrekkende tap av tillit i samfunnet? Ut fra debatten i media kan man tro på begge teoriene.

Andelen som tester ut og får erfaring med KI er økende. En undersøkelse Respons Analyse har gjort for Akademikerne viser at andelen høyt utdannede som bruker KI-verktøy for å løse arbeidsoppgaver har økt fra 33 prosent til 46 prosent fra i fjor høst til april i år. Undersøkelsen viser også at andelen høyt utdannede som har tatt i bruk KI-verktøy og som mener at det bør brukes mer på arbeidsplassen har økt fra 44 prosent til 57 prosent på samme tid.

Til tross for økende bruk, har vi fortsatt en umoden teknologi vi ikke helt har fått grep om. Selv om det er gøy å leke med ChatGPT, Copilot eller andre KI-verktøy, så er nok generativ KI i ferd med å passere toppen av hypekurven og realismen begynner å treffe oss. Undersøkelsen fra Respons Analyse viser at omtrent halvparten av de høyt utdannede nå mener at kunstig intelligens ikke kan erstatte menneskelig arbeidskraft. Dette synet på KI har økt med 10 prosentpoeng fra 2023 til 2024.

Vi ser flere ulemper; som hallusinerende algoritmer som finner opp ting, oppsummeringer som glemmer det viktigste i teksten, og pussige forslag som er enkle å avvise. Samtidig kan man få tekster på perfekt engelsk skrevet i stilen til sin favorittforfatter og markedsføringsmateriell som kan få den mest ivrige selger til å rødme.

Vi teknologer havner gjerne enten i den kategorien som bare ser problemer og ikke har trua, eller blant de mest ivrige tilhengerne som virkelig får stjerner i blikket. Selv om vi nå ler av de som mente at internett var en flopp så er det ikke alltid de ivrigste tilhengerne som har rett. Sannheten er ofte midt imellom, og det snakkes om at det kommer en «KI-vinter» med mindre interesse og færre investeringer i teknologien.

Litt kaldt vann i blodet kan være bra slik at vi ser og forstår både mulighetene og begrensingene i teknologien. Det kan gjøre det enklere å regulere og styre den. Kanskje vi nå som vi er over hypetoppen får tid til å trekke pusten og finne de gode rammene som gjør generativ KI til et enda tryggere og mer nyttig verktøy? Microsofts årlige Work Trend Index-rapport, viser at tre av fire kunnskapsarbeidere globalt bruker generativ KI for å spare tid, bli mer kreative og produktive. Blant disse startet nesten halvparten å bruke KI for under seks måneder siden. Det betyr at vi har en betydelig andel av uerfarne brukere med varierende opplæring.

Det er dumt å bruke vinkelsliper uten verneutstyr og uten å lese bruksanvisningen. Det skjønner de fleste. Risikoen ved å ikke gjøre det er åpenbar. Risikoen ved å innføre og ukritisk stole på generativ KI uten tilstrekkelig kompetanse og opplæring er ikke like åpenbar, men like reell. Derfor er det viktig at vi etablerer gode rutiner for innføring og sikker bruk av KI. Det å finne disse grensene, reglene og rutinene må involvere både de som bruker verktøyene til daglig og de som får konsekvensene av at de brukes. Enten det er operatører i industrien eller brukere hos Lånekassen og Nav.

Kunstig intelligens er mer enn generativ KI, og det finnes allerede mye og tung ekspertise i norsk næringsliv og industri på hvordan dette kan gjøres og hvordan ulike teknologier og metoder kan kombineres. I Norge er det en tradisjon for å utforme regelverket funksjonelt. Det vil si at det beskriver hva som er målet, men ikke nødvendigvis hvordan ting skal gjøres. Et slikt regelverk forutsetter tett partssamarbeid når ny teknologi skal innføres, og det er nettopp det generativ KI er; det er en ny teknologi som rulles ut i stort omfang.

Forskning og tidlig uttesting handler om å få ting til å virke, mens industrialisering av en teknologi ofte handler om å forstå når og hvordan ting feiler. Det er nemlig når det feiler det blir farlig. Vinkelsliperen er ufarlig så lenge den ligger i boksen i butikken, men den blir potensielt veldig farlig i hendene på som ikke bruker den riktig og som bruker den til ting den ikke er ment for. Slik er det også med KI. Den er harmløs til å skrive utkast til eposter, men kan være skikkelig skummel om du ber den svare på avgjørende og kritiske spørsmål. Hvordan skal du avgjøre kvaliteten på algoritmen om du ikke har kompetansen som skal til for å vurdere om svaret er riktig eller ikke?

Undersøkelsen fra Respons Analyse viser at kun 1 av 10 er kjent med at det har vært dialog mellom ledelsen og ansatterepresentanter om innføring av KI-baserte verktøy. Samtidig mener 4 av 10 at bruk av KI-verktøy bør være strengere regulert på egen arbeidsplass.

Det haster å lære av hverandre og på tvers av bransjer. Selv om ikke all bruk av generativ KI krever like omfattende risikovurderinger, har tillitsvalgte og fagforeningene en sentral rolle i å finne ut av hva som er akseptabel bruk og hvilken kompetanse og opplæring som trengs.

Menneskelig kreativitet og innovasjonsevne kan skape store endringer i hvordan vi bruker og forstår KI. Kanskje er det bare et lite, smart påfunn som skal til for å sette denne teknologien i arbeid på en måte som virkelig kan endre hvordan vi jobber i fremtiden? Inntil da håper jeg vi bruker tiden godt og forbereder oss gjennom å skape robuste rammer, dialog om risiko og godt samarbeid i hele arbeidslivet.