Tor W. Andreassen| Frontfagsmodellen må moderniseres

Tor W. Andreassen er professor ved Norges Handelshøyskole og gjesteprofessor ved University of Cambridge.

SYNSPUNKT. Frontfagsforhandlingene mellom NHO Norsk Industri og LO Fellesforbundet har i nesten 60 år tjent oss godt som et rammeverk for bærekraftig lønnsvekst i Norge. I en artikkel fra Idunn, skriver man om bakgrunnen for det som ble kalt Hovedkursteorien.

I det såkalte Arntsen-utvalgets innstilling (NOU 1999:14, s. 7) heter det:

«For å sikre at den samlede lønnsutviklingen i økonomien blir tilpasset hensynet til konkurranseutsatt sektor, er det et sentralt element i Aukrust-modellen at konkurranseutsatt sektor slutter lønnsavtaler først og at lønnsveksten i de skjermede delene av økonomien tilpasses dette. Dette har vært mønsteret ved de fleste lønnsoppgjørene i Norge de siste 30 årene».

Utdatert

I dag vil mange si at den tradisjonelle inndelingen mellom en skjermet sektor (tjenester) og konkurranseutsatt sektor (industri) er utdatert. Den digitale tjenesteøkonomiens størrelse (nesten 80% av fastlands Norges BNP) og unike trekk (født globale) understreker behovet for en mer fleksibel og fremtidsrettet lønnsdannelsesmodell. Men noe skjer.

Årets frontoppgjør på +5,2 prosent lønnsøkning har allerede utløst krav fra blant annet lærere og sykepleiere (skjermet sektor) om lønnskrav utover 5,2 prosent. Det er interessant å legge merke til at det som ble det maksimalt ansvarlige for konkurranseutsatt sektor, er minimums nivået for ansatte i skjermet sektor. Da har vi en situasjon hvor halen vifter hunden.

Når en voksende andel digitale tjenestyrende virksomheter konkurrerer globalt, må Hovedkursteorien og forhandlingspraksisen følge etter. I dag er en vesentlig del av konkurranseutsatt sektor nektet plass ved forhandlingsbordet. Å si at Gelato, Cognite, Veritas, eller Autostore lever et skjermet norsk konkurranseliv, faller på sin egen urimelighet.

Nødvendig med reform

En reform av frontfagsmodellen er derfor påkrevet. En oppdatert modell bør ikke bare gjenspeile den økende viktigheten og konkurransen i den digitale tjenestesektoren, men også ta hensyn til de eksterne økonomiske forholdene som påvirker norsk eksportindustri hvor aktørene i liten grad kan påvirke prisen eller etterspørselen og hvor lønnsomheten i liten grad skyldes egen produktivitetsvekst. Mye tyder på at vi i dag ikke måler produktivitet riktig.

Dersom vi utvikler og innpasser nye målemetoder av produktivitet og verdiskaping, tilpasset en digital tjenesteøkonomis særegenheter, kan en oppdatert Hovekursteori sikre en mer bærekraftig og rettferdig lønnsvekst – slik vi alle ønsker.

På samme måte som vi fikk på plass en mer bærekraftig pensjonsreform, må vi få på plass en reform av frontfagsmodellen. Reformen vil kreve et tett samarbeid mellom alle parter i arbeidslivet for å utforme en ny Hovedkursteori som er sterk nok til å håndtere dagens globale og digitale utfordringer.

Som kjent er det ingenting som er så praktisk som en god oppdatert teori.