Tor W. Andreassen: Har Vy realistiske forventninger?
«Når Vy overtar Flytoget får Østlandet det største løftet i togtilbudet på over ti år», skriver konserndirektør i Vy, Marius Holm, i et innlegg i Aftenposten. Innlegget speiler en virkelighetsoppfatning får deler. Lærte vi ingenting av Sbanken og DNB?
Tor W. Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og DIG senteret.
5 siste Synspunkt
-
Thomas Aanstad Evensen: Cybersikkerhet er et felles ansvar i en digital tidsalder
-
Synspunkt: Norge har en unik posisjon til å løse konflikten på øya Kypros
-
Tor W. Andreassen: Vi må ta tak i psykisk uhelse blant unge voksne
-
Guro Lind: Unios uforløste potensial
-
Anne-Cecilie Kaltenborn: Kan bedrifter hjelpe mot kommunal kollaps?
SYNSPUNKT. Eierskapet av Flytoget blir nå overført fra Nærings-og fiskeridepartementet til Samferdselsdepartementet. Overføringen av eierskapet har virkning fra 1. juli. Dermed er eierskapet til statens to persontogselskaper Vy og Flytoget på ett sted.
Det er imidlertid pussig at Vy uttrykker så optimistiske visjoner om fremtiden til togtilbudet på Østlandet, som de gjør i Aftenposten-kronikken.
Vy er et selskap som historisk sett har slitt med kundetilfredshet og innovasjonsevne sammenlignet med Flytoget, og det er viktig å se nærmere på disse påstandene og vurdere deres realisme og troverdighet.
Vy, tidligere kjent som NSB, har blitt kritisert for dårlig kundeservice og manglende innovasjon. Ifølge Norsk Kundebarometer, som årlig måler kundetilfredshet, har Vy konsekvent rangert lavere enn Flytoget, som har vært kjent for sin punktlighet og pålitelighet. Denne historiske konteksten gjør det naturlig å stille spørsmål ved Vys evne til å levere de forbedringene de nå lover.
Vy peker korrekt på at jernbanen har vært underfinansiert når det gjelder vedlikehold, noe som har resultert i forfall og økte problemer med driftsstabiliteten. Dette understrekes av rapporter fra Bane Nor og kommentarer fra samfunnsdebattanter som Knut Olav Åmås. Økt togtrafikk uten tilsvarende økning i vedlikeholdsinvesteringer skaper en utfordrende situasjon. Selv med de beste intensjoner fra Vy, vil ikke forbedringer i togtilbudet kunne realiseres uten betydelig oppgradering av infrastrukturen.
Parallellene til Sbankens fusjon med DNB viser at selv selskaper med høye ambisjoner kan slite med å opprettholde kvaliteten når de integreres i større, mindre fleksible strukturer
Den pågående jernbanereformen, som har ført til fragmentering av ansvaret mellom flere statlige selskaper som Norske tog, Entur og Bane Nor, har gjort koordineringen innen sektoren mer kompleks. Dette fragmenterte systemet kan gjøre det vanskeligere å oppnå de effektive forbedringene Vy lover. Riksrevisjonen har påpekt at denne oppsplittingen kan føre til ineffektivitet og utfordringer i samarbeid mellom de ulike enhetene.
Vy-saken og DnBs overtakelse av og Sbanken handler begge om de mest likte aktørene i sin bransje som blir tatt over av to mindre likte aktører. Erfaringen med Sbanken gir grunn til å være skeptisk til Vys løfter om forbedring når de overtar Flytogets ruter. Flytoget har satt en høy standard for kundetilfredshet og pålitelighet, og det er en reell risiko for at disse kvalitetene kan bli kompromittert når de integreres i Vy.
For at Vy skal kunne bygge tillit hos kundene, må de være transparente om utfordringene de står overfor, samt realistiske i sine løfter om forbedringer. Det er essensielt at Vy prioriterer vedlikehold og investeringer i infrastrukturen, samtidig som de sikrer god kundeservice og pålitelig drift. Det er også nødvendig med klare og målbare planer for hvordan de vil håndtere overgangsfasen med Flytoget og sikre en sømløs integrering.
Mens Vy lover et betydelig løft i togtilbudet på Østlandet, er det viktig at disse løftene vurderes kritisk i lys av selskapets historiske utfordringer og den komplekse situasjonen i jernbanesektoren. Kundene har rett til å forvente forbedringer, men disse må være forankret i realistiske planer og en ærlig vurdering av de eksisterende utfordringene.
Parallellene til Sbankens fusjon med DNB viser at selv selskaper med høye ambisjoner kan slite med å opprettholde kvaliteten når de integreres i større, mindre fleksible strukturer.