Tor W. Andreassen: Hvorfor er atomkraft et ikke-alternativ i energidebatten?

Av Tor W. Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole.

SYNPUNKT. Elvene er (nesten) utbygget, sol har vi lite av og flytende havbaserte vindmøller møter motstand. Men hva med atomkraft? 

De dominerende alternativene til vann og fossil energi, som sol- og vindkraft, har sine begrensninger. Solenergi er avhengig av værforhold og geografisk plassering, og i Norge, med lange og mørke vintermåneder, er potensialet begrenset. Vindkraft, spesielt flytende havvind, representerer teknologisk fremgang, men står overfor betydelige utfordringer.

Flytende havvind krever omfattende subsidier for å være økonomisk levedyktig, og produksjonskostnadene er langt høyere enn for bunnfaste vindparker. Det Internasjonale Energibyrået (IEA), ifølge Fornybar Norge, anslår at kostnadene for flytende havvind ligger på mellom 120 og 150 USD per MWh, mens strømprisene i markedet ofte er langt lavere. Dette stiller spørsmål ved den langsiktige lønnsomheten, spesielt i et energimarked preget av fallende priser. 

Atomkraft gir stabil og forutsigbar strømproduksjon, uavhengig av værforhold. De fleste moderne atomkraftverk har kapasitet til å produsere elektrisitet med svært lave karbonutslipp, sammenlignbare med andre fornybare energikilder som vannkraft. FNs klimapanel (IPCC) har, ifølge Miljødirektoratet, konkludert med at atomkraft spiller en viktig rolle i å nå globale klimamål, nettopp på grunn av sin lave karbonintensitet. Spørsmålet er derfor hvorfor atomkraft ikke engang nevnes som en mulighet i den norske energidebatten.

Innvendingene mot atomkraft er velkjente: risikoen for ulykker og håndtering av radioaktivt avfall er viktige bekymringer som har bidratt til en dyp skepsis i det norske samfunnet. Men teknologiske fremskritt har i stor grad redusert disse risikoene. Nye små modulære reaktorer (SMR) lover både lavere kostnader og kortere byggetid sammenlignet med tradisjonelle atomkraftverk. SMR-er er designet for å være sikrere, med innebygde passive sikkerhetssystemer som reduserer risikoen for katastrofale ulykker. Videre er håndtering av avfall et problem som kan løses ved hjelp av ny teknologi og internasjonale samarbeid om trygg deponering.

Kostnadene knyttet til atomkraft kan heller ikke ignoreres. Byggingen av tradisjonelle atomkraftverk har i mange land vært preget av overskridelser i både tid og penger, men de nye SMR-ene kan endre dette bildet. De kan være operative i løpet av få år og gi stabile energileveranser som i tillegg bidrar til energisikkerhet. Atomkraft kan dermed være en langsiktig investering som reduserer behovet for kostbare subsidier til fornybare energikilder.

Dersom atomkraft blir vurdert som et alternativ, er spørsmålet om Norge bør importere atomkraft fra naboland som Sverige, eller satse på egen produksjon. Sverige har allerede en betydelig andel av sin elektrisitetsproduksjon fra atomkraft, og kan levere stabil strøm til det norske markedet gjennom eksisterende overføringslinjer. Dette vil være en mindre kontroversiell tilnærming, da Norge slipper å bygge og drifte egne atomkraftverk. På den annen side vil det føre til økt avhengighet av utenlandske energikilder, noe som kan være uheldig i lys av geopolitiske usikkerheter.

Å utvikle egenproduksjon av atomkraft ved bruk av SMR-teknologi kan være en løsning som gir Norge både økt energisikkerhet og økonomisk lønnsomhet. Dette vil kreve et politisk skifte og en åpenhet for å inkludere atomkraft i energidebatten. Hvis vi mener alvor med å oppnå våre klimamål og sikre en stabil energiforsyning, bør atomkraft være en del av diskusjonen.

Den norske energidebatten må dreies bort fra retorikk og over mot en faktabasert vurdering av alle tilgjengelige alternativer. Hvis vi utelukker atomkraft som en mulig løsning på forhånd, risikerer vi å sette oss selv i en situasjon der kostbare subsidier til ineXektive energikilder blir normen. Vi trenger en faktabasert diskusjon der vi vurderer atomkraftens potensiale, med dets fordeler og ulemper, på lik linje med andre energiformer.