SYNSPUNKT
Trump og Biden som ulike karismatyper
Mens sosialisert karismatisk ledelse har en tendens til å skape et mer bærekraftig og inkluderende miljø, kan personalisert karismatisk ledelse i verste fall føre til en giftig kultur og at medarbeiderne dermed slutter i hopetall.
Stig Berge Matthiesen er psykolog og professor ved Handelshøyskolen BI.
SYNSPUNKT. Som kjent trakk president Joe Biden seg som presidentkandidat i USA, og vil dermed ikke bli nominert for gjenvalg av Demokratene. Den siste gang noe lignende har skjedd var i 1968, da Lyndon B. Johnson ikke orket mer enn én termin som president på grunn av Vietnamkrigen. I Biden sitt tilfelle erkjenner den sittende presidenten at han begynner å bli gammel, og trer tilbake for å slippe yngre krefter til, nemlig visepresident Kamala Harris.
Denne erkjennelsen om ikke å søke gjenvalg kom etter en debatt mot motkandidaten, tidligere president Donald J. Trump, der Biden slet med å framstå kapabel og med nok kraft til å være president i fire nye år. Han var uklar og grøtete i stemmen, og avsluttet flere resonnementer på en mumlende måte.
Jeg vil stille et inkvisitorisk spørsmål: Det at Biden trakk seg slik han gjorde, frivillig og på eget initiativ, viser det at han faktisk er en karismatisk leder? Og hva med Donald Trump?
En karismatisk leder er en leder med en nådegave, han inspirerer andre, og framstår som et forbilde for sine tilhengere eller følgere. Biden har brukt 50 år i politikkens tjeneste til å bygge opp sin karisma. Tilhengerne har sett han som det beste eksempelet på et felles multiplum blant Demokratene, en som også appellerer til potensielle sentrumsvelgere blant Republikanerne. I likhet med tidligere president Harry Truman, som overraskende ble gjenvalgt i 1948, er Biden mer lavmælt enn Trump. Truman var lavmælt og karismatisk, og dette sikret han gjenvalget mot alle odds.
5 siste Synspunkt
-
Lars Esholdt: Den musikalske nødvendighet
-
Rune Glomseth: Offentlig ledere og offentlig ledelse – trengs det et kompass?
-
Glenn Agung Hole: Norge på vei mot innovasjonskrise
-
Stefan B. Larsen: Bærekraftrapportering kan endre virksomhetens fremtid
-
Jan Grund: Tillitsbasert tjenesteytingspolitikk – et dilemmaenes tyranni?
Hva med Donald Trump, er han karismatisk? Trump er en utadvendt, underholdende, og kommuniserer på en lite faktabasert måte. Det vil si, han ramser opp fakta. For tilhengerne er det ikke så nøye at «fakta» ofte er overdrevne eller svært ensidige framstillinger. Eller blanke løgner. Dette er uviktig, bare tilhengerne kan tro på ham, og samtidig bli underholdt. I likhet med snakeoil-selgerne på slutten av 18-hundretallet (effektive svindlere), selger Trump en tro på at hans «remedy» eller oppskrift virker («Make America great again»). Som om fortiden var bedre enn nåtid og framtid. Og hvilke grupper er det i så fall snakk om? Åkke som: Tilhengerne tror på sin store anfører. Han er deres forbilde. Dermed er også Trump karismatisk.
Det finnes imidlertid to typer karismatisk ledelse. Den første kalles for sosialisert karismatisk ledelse. Dette er en lederstil hvor lederen bruker sin karisma til å fremme verdier og mål som gagner gruppen eller organisasjonen som helhet. Sosialiserte karismatiske ledere har ofte et sterkt etisk grunnlag og verdier som de ikke bare taler om, men også lever etter. De er for eksempel trofaste mot ektefellen, og det er ingen skandaler forbundet med dem. De er autentiske og ærlige, for eksempel om egne svakheter. Biden har vært ærlig om sin stamming og talevansker.
Sosialiserte karismatiske ledere prioriterer det kollektive beste over sine egne interesser. Biden har 50 år i Kongressen bak seg, der politikkens normer og spilleregler har blitt sosialisert. Ledere med slik karisma oppmuntrer til samarbeid og deltakelse, på tvers av politiske leire, og de inspirerer sine følgere til å jobbe mot et felles mål. Sosialiserte karismatiske ledere gir makt tilbake til sine følgere, og oppmuntrer til selvstendig tenkning og initiativ. Dette skaper et miljø hvor alle føler seg verdsatt og engasjert. Joe Biden rekrutterte en gruppe svært erfarne og dyktige medarbeidere. Som en erfaren innsider visste han hvem i Washington som skulle inviteres inn i de innerste sirkler. Og alle ministrene og rådgiverne har blitt værende.
En karismatisk leder er en leder med en nådegave, han inspirerer andre, og framstår som et forbilde for sine tilhengere eller følgere
Den andre typen er personalisert karismatisk ledelse. Her bruker lederen sin karisma for å fremme egne interesser. Personalisert karismatiske ledere har ofte en tendens til å fokusere på sin egen makt og innflytelse. Deres handlinger og beslutninger er ofte drevet av egen vinning. Disse lederne kan bruke sin karisma til å manipulere og kontrollere sine følgere. Et eksempel er da Trump fikk sin advokat Michael Cohen til å legge ut og betale pornoskuespilleren Stormy Daniels for ikke å avsløre seksuelle eskapader med Donald Trump. Trump måtte for enhver pris ikke diskrediteres rett før presidentvalget i 2016.
Personaliserte karismatiske ledere skaper en avhengighetskultur hvor følgere føler seg avhengige av lederens visjon og beslutninger. Eller innfall. De har en tendens til å styre på en mer autoritær måte, Trump kunne i sinne kaste ting i veggen under møter ifølge assistenten Cassidy Hutchinson. Personaliserte karismatikere forventer lojalitet og lydighet fra sine følgere. Som da Trump forventet av sin visepresident Mike Pence at han skulle bryte konstitusjonen og nekte å ratifisere den nyvalgte presidenten Joe Biden på den berømmelige dagen 6. januar 2021, da opprøret mot Kongressen fant sted.
Det er mindre rom for selvstendig tenkning og initiativ under personaliserte karismatiske ledere. Nesten alle Trump sine medarbeidere ble sparket av presidenten, eller de sluttet selv, i de fire årene businessmannen fra New York satt bak Resolution desk i sitt ovale kontor. Det aller viktigste for Donald Trump var at alle medarbeiderne viste ham blind lojalitet og lydighet. Dette kravet blir sannsynligvis enda viktigere om Trump gjenvelges i 2024. Trump vil unngå det store antallet «ulydige» medarbeidere han ble drassende med i sin første embetsperiode.
Begge typer karismatisk ledelse, sosialisert og personalisert karismatisk ledelse, har sin egen dynamikk og påvirkning på en organisasjon eller gruppe. Eller regjering og styring av et land, som USA. Mens sosialisert karismatisk ledelse har en tendens til å skape et mer bærekraftig og inkluderende miljø, kan personalisert karismatisk ledelse i verste fall føre til en giftig kultur og at medarbeiderne dermed slutter i hopetall.
Det mest ekstreme eksempelet på personalisert karismatisk ledelse, der lederen prioriteter sine egne behov først og fremst, er Adolf Hitler (se filmen «Der Untergang»). Da Nazi-regimet var dømt å tape krigen kunne det tyske folk likeså godt følge Hitler inn i fortapelsen, de fortjente ikke bedre, var Hitler sin vurdering.
Dette innlegget er også publisert på Facebook.