– Vi trenger opplæringskontor med særlig kompetanse på lærekandidater

Trengs egne spesielle tiltak når det allerede finnes universelle ordninger som alle kan nyttiggjøre seg av?

Spørsmålet stilles i en kronikk på Velferd.no signert Annlaug Bragdø og May Helen Austad.

Kronikkforfatterne har rett i at lærekandidatordningen som sådan ikke er av ny dato. Noen ungdommer har fått mulighet til å bli lærekandidat helt siden ordningen ble innført i 2001. Disse ungdommene ble fulgt opp av opplæringskontor og bedrift, der de ble ansatt.

For mange av dem var det en god ordning. Det er bare så synd at det var en liten andel av ungdomskullet som fikk mulighet til å bli lærekandidat på denne måten. Antallet lærekandidater i hvert enkelt ungdomskull var lavt og betydelig lavere enn en kunne forvente ut ifra hvor mange det kunne være aktuelt for.

Situasjonen var dermed at en god ordning hvor ungdom kunne få dokumentert sin kompetanse ble bare ble benyttet i liten grad. Det var med andre ord bare et lite utvalg av gruppen som kunne bli lærekandidat, som fikk muligheten til å bli det, når en bare benyttet seg av den universelle ordningen.

Les også: Arbeid- og inkluderingsbedrifter: – Vi gir flere unge mulighet til å få fagopplæring

Ikke nok med en universell ordning

Et spørsmål som da seiler opp, er om det virkelig er slik at alle kan benytte seg av den universelle ordningen, eller om det er behov for flere alternativer for å favne mangfoldet i ungdomsgruppen som kan bli lærekandidat?

Ser en på antall lærekandidater i de fylker der en kun har den universelle ordningen og de fylker der en har alternativer til det universelle, har tallene en tydelig tale. I Viken er 5,3 prosent av lærling-/lærekandidatgruppen lærekandidater. Går en til det andre ytterpunktet, som er Rogaland, er 2 prosent av dem lærekandidater. (Tall presentert av Eifrid Markussen i webinar 1. juni 2021.)

Viken har et opplæringskontor for lærekandidater, Rogaland hadde det på det aktuelle tidspunkt ikke.

Betydelig flere ungdommer fikk altså mulighet til å bli lærekandidat der det var etablert et opplæringskontor med særlig kompetanse på de lærekandidatene som ikke har mulighet til å benytte seg av den universelle ordningen.

Dersom en ser verdien av at flere ungdommer får mulighet til å gjennomføre sin videregående opplæring med opplæring både på skole og i bedrift, for gjennom dette å kvalifisere seg for et arbeid, er det av stor betydning å ha alternativer til den universelle ordningen.

Ulike behov

Hvorfor trengs opplæringskontor med særlig kompetanse på lærekandidater?

Det er behov for ulike opplæringskontor fordi: Lærekandidaten som klarer å skaffe seg opplæringskontrakt direkte med en bedrift, med eller uten skolens hjelp, har andre og mer begrensede behov for opplæring og tilrettelegging enn det de ungdommene som blir tilbudt opplæringskontrakt hos en arbeid- og inkluderingsbedrift har.

Den totale gruppen av ungdommer som kan bli lærekandidater er så mangfoldig at alle ikke vil kunne nyttiggjøre seg av det samme tilbudet.

Ungdom som blir tilbudt å bli lærekandidat i en arbeid- og inkluderingsbedrift, har et oppfølgingsbehov som er mer omfattende enn det ordinære arbeidslivet ser seg i stand til å imøtekomme. Det ordinære arbeidslivet har på denne bakgrunn ikke kapasitet til å ansette dem. Baserer en seg kun på det ordinære arbeidslivet ville disse ungdommene stå uten mulighet til å bli lærekandidat.

Les også: Trenger vi segregerte ordninger for lærekandidater?

Stor inkluderingsvilje

Selv om det ordinære arbeidslivet ikke ser seg i stand til å ta arbeidsgiveransvaret, viser mange bedrifter stor grad av inkluderingsvilje. OK Kompetanse Agder samarbeider med mange bedrifter om å gi lærekandidater fagopplæring i bedrift.

I et typisk samarbeid hospiterer lærekandidaten i det ordinære arbeidslivet. Bedriften setter av både tid og ressurser til å følge opp lærekandidaten. I tillegg har lærekandidaten en veileder (ansatt i arbeid- og inkluderingsbedriften) som tar de sammensatte og varierende oppfølgingsbehov som er for omfattende for det ordinære arbeidslivet.

Tilbakemeldingene fra bedriftene er at de uten dette tette samarbeidet ikke ville hatt mulighet til å ha lærekandidaten i arbeidspraksis. Etter to år med tilrettelagt og skreddersydd fagopplæring i bedrift, bestått kompetanseprøve, og ofte i samarbeid med Nav, går mange av lærekandidatene over i et arbeid. De ansettes ofte i den bedriften de har hatt arbeidspraksis i. Da blir det tydelig at lærekandidatordningen favner et større mangfold av ungdommer, og at det får flere ungdommer i arbeid.

Dersom en ønsker å gjøre seg mer kjent med lærekandidatordningen der lærekandidaten er ansatt i en arbeid- og inkluderingsbedrift, eller en vekstbedrift, anbefales NIFU rapport 2018:8.