YS Arbeidslivsbarometer 2024: Et tøffere arbeidsliv

Hans-Erik Skjæggerud er leder i YS.

SYNSPUNKT. Unge sliter mer i jobben, frykten for å falle ut av arbeidsmarkedet øker og dyrtiden rammer mange. Økt trygghet må være motsvaret fra oss i arbeidstakerorganisasjonene.

YS arbeidslivsbarometer er en årlig, forskningsbasert undersøkelsen utført av Arbeidsforskningsinstituttet på vegne av oss i YS. I 16 år har vi gjennomført denne undersøkelsen, noe som gir oss et unikt materiale for å måte trykket i norsk arbeidsliv. Arbeidslivsbarometeret gir oss verdifull innsikt i flere viktige arbeidslivspolitiske områder.

Årets barometer inneholder noen gledelige utviklingstrekk. Ifølge arbeidstakernes tilbakemeldinger på deres situasjon fra 2009 og frem til i dag, beveger arbeidslivet seg i riktig retning når det gjelder kontroll, tillit og tillitsledelse. Det er gledelig. Graden av tillitsbasert styring og ledelse er svært høy. Flere har større innflytelse på målene som blir satt for arbeidet deres. Det er også en nedgang i kameraovervåkning og kontroll av hvilke nettsider de ansatte besøker. Dette er positivt. En av styrkene i det norske arbeidslivet er tilliten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. At denne tilliten øker, i en tid hvor tillit ellers er i tilbakeslag i samfunnet, er oppløftende.

Det er også positivt at vi i Arbeidslivsbarometeret kan se høy oppslutning om kollektiv lønnsdannelse. I vår gjennomgikk vi en dramatisk streik i staten der Unio og Akademikerne ønsket flere avtaler i staten og at en større del av lønnsmidlene skulle forhandles lokalt. Arbeidslivsbarometeret viser at flertallet av arbeidstakerne er imot dette. De ønsker, som oss i YS, at vi skal ha sterke kollektive avtaler som sikrer at alle får lik lønn for likt arbeid.

Men til tross for disse positive funnene er det de negative utviklingstrekkene som er mest tydelig i årets Arbeidslivsbarometer.

Dyrtiden fortsetter å påvirke husholdningene. Mange sliter økonomisk. Bare 45 prosent av de som har deltatt i undersøkelsen vurderer egen økonomi som god. Det er et bekymringsfullt lavt tall. Mange har gjort endringer både hjemme og på jobb for å håndtere de økte levekostnadene. Flere har kuttet i husholdningsutgiftene, mens andre jobber mer. Å sikre våre medlemmer en lønn å leve av, er førsteprioritet for YS i årene som kommer.

1 av 5 jobber mer for å redde privatøkonomien

Arbeidslivsbarometeret viser også at mange unge sliter i arbeidslivet. Færre trives i jobben og føler i mindre grad enn før at de har en interessant jobb. Sammenlignet med tiden før koronapandemien, frykter flere unge i dag at helsa deres vil føre til redusert arbeidskapasitet om fem år. Det er en stor utfordring for både arbeidslivet og velferdsstaten. Derfor må vi rette oppmerksomheten mot de som risikerer å falle ut av arbeidslivet, og intensivere den forebyggende innsatsen.

Avslutningsvis ser vi også i Arbeidslivsbarometeret at færre arbeidstakere enn før mener fagforeninger er viktige og flere synes det er for dyrt å være medlem. Selv om mange er positive til fagforeningsarbeid, er færre enn før interessert i å være tillitsvalgt. Det er bekymringsfullt. Her må vi i arbeidstakerorganisasjonene bli enda flinkere. For det første må vi tydelige kommunisere den viktige rollen fagforeninger spiller i arbeidslivet. 

Uten fagforeninger blir lønna lavere og arbeidsvilkårene dårligere. Så enkelt er det, og det budskapet må forsterkes. Men jeg tror også det er viktig å få kommunisert de mange, gode avtalene vi forhandler frem på vegne av våre medlemmer ovenfor ulike tjenestetilbydere. I YS har vi YS-fordel der vi har forhandlet frem en av Norges beste renteavtaler med Nordea, en super forsikringspakke med Gjensidige og avtaler med mange andre kjente merkenavn som Esso, Thon, og Redningsselskapet. Vi får gode avtaler med disse fordi vi står sammen. Og det er selve kjernen i fagforeningsvirksomheten – står vi sammen får hver enkelt av oss det bedre og tryggere. Arbeidslivbarometeret viser nødvendigheten av at vi arbeidstakere står sammen også inn i framtiden.