Magne Lerø: Stortingspresidenten stopper uvettig konsulentbruk

Stortingets administrasjon er ikke til for seg selv. Den er til for å legge forholdene best mulig til rette for stortingsrepresentantene og dekke de behov de har. Det kan da ikke være så vanskelig? Jo, det kan visst det.

Det er med årene blitt rundt 500 ansatte i Stortingets administrasjon. Det stiller krav til ledelse, organisering og effektivitet.

Stortingsdirektør Kyrre Grimstad mener det trengs endringer. Han er ikke sikker på hva som bør gjøres. Han vil spørre en flokk konsulenter. Det eneste han virker sikker på, er at det trengs et løft på IT-siden. Også Stortinget må kunne gjøre seg nytte av KI, for eksempel.

Kapital skriver at Grimstad vil bruke over en kvart milliard på det de kaller vage konsulentoppdrag. Fem konsulentselskaper, Tietovery, Sopra Steria, Capgemini, Habberstad og Bouvet, skal bistå Stortingets administrasjon med å «utvikle en ambisjon om prosesstyring og prosessledelse», «integrere en digitaliseringsstrategi», «utvikle perspektiv- og langtidsplaner» og «legge til rette for kunnskapsdeling».

Stortingspresident Masud Gharahkhani krever en full gjennomgang av den planlagte konsulentbruken. Han sier til Kapital at bruk av konsulenter i en slik størrelsesorden ikke kan forsvares og at presidentskapet skal holdes løpende orientert om faktiske behov og bruk.

Det grunn til å stille spørsmål om direktør Kyrre Grimstad har for vide fullmakter når han kan inngå slike rammeavtaler uten å forelegge det for presidentskapet som må ses på som et slag styre for Stortingets administrasjon.

En slik satsing må da gjenspeiles i et budsjett for administrasjonen? Eller har de så mange millioner til fri bruk, at flere titalls millioner på konsulenter er innenfor?

Rammeavtalen Grimstad har inngått tyder på at han er for slepphendt med pengebruken. Regjeringen har gitt tydelig beskjed om at det skal strammes inn på konsulentbruken i det offentlige. Sparekniven brukes over alt i offentlig sektor for tiden. Det virker som om Stortingets administrasjon har unndratt seg selv fra den nøkterne linjen regjeringen vil ha banket igjennom.

Oppdrag til konsulentene

Stortinget trenger å taue inn konsulenter for å planlegge og gjennomføre endringer knyttet til digitalisering. Men det er alt for upresist å leie inn konsulenter for å dekke «prosessledelse, langtidsplanlegging og kunnskapsdeling».

Det virker som om Kyrre Grimstad har bedt om forslag fra konsulentselskaper til hva de kan bidra med ut fra vage beskrivelser av behov. Han må begynne i andre enden. Utgangspunktet må være at han har lite penger. Da må han og resten av administrasjonen prioritere hva de vil bruke konsulenter på. 

Alt henger sammen med alt, som Gro Harlem Brundtland sa. Men det betyr ikke at en trenger å taue inn konsulenter på alle områdene som blir berørt av endringsprosesser. Men 500 ansatte har Stortinget godt med flinke folk som kan bidra i prosjektgrupper og få ansvar for planlegging og gjennomføring.

Kapital har lest hva de ulike selskapene kan bidra med. De er langt fra imponert og stiller spørsmål om kompetansen er høy nok hos alle som er satt på oppgaven.

DFØ bør trekkes inn

Stortingets administrasjon er en spesiell organisasjon. Det spørs om ikke statens egne eksperter i DFØ bør trekkes inn, framfor eksterne konsulenter. DFØ har som formål «å bidra til effektiv ressursbruk i staten og til at staten når sine mål gjennom god styring, organisering, leiing og gode avgjerdsgrunnlag».

DFØ kunne i det minste bidra til å klargjøre behovet og gi en presis oppgavebeskrivelse for konsulentene som skal gyve løs på nye IT-løsninger.

Det kan også være formålstjenlig at Stortingets presidentskap er tydelig på hvilke behov de folkevalgte trenger å få dekket. Det vil kunne gi retning til det endringsarbeidet Kyrre Grimstad vil gå i gang med.