Erlend Vestre: Manglende digital forståelse i offentlig ledelse vil drepe regjeringens ambisjon

­Erlend Vestre er sjefskonsulent i Devoteam Norway.

SYNSPUNKT. De årlige «IT i Praksis»-rapportene viser utfordringer med å implementere helhetlige tjenester og realisere verdiene fra teknologiinvesteringer, dette til tross for store ambisjoner.

Manglende digital kompetanse, særlig blant ledere, pekes på som en av de viktigste årsakene. Økt teknologisk forståelse på ledernivå er helt nødvendig for å lykkes. Ledere må kunne forstå teknologiens samfunnseffekt, sikre etisk bruk, håndtere dataansvar og utvikling av tillitvekkende løsninger som bevarer borgernes tillit til offentlig sektor.

Manglene innsikt i teknologiens muligheter og risiko står i kontrast til Norges digitaliseringsmål om å bli verdensledende innen offentlig digitalisering.

Hva er svaret? Jo, å investere i et helhetlig program som bygger offentlige lederes digitale endringsevne.

Lederskapstrening for digital forståelse

Kompetanse som kombinerer digital forståelse, endringsledelse og gevinstrealisering vil derfor være kritisk. Det vil ruste lederne til å lede både teknologiske og organisatoriske endringer. Her er noen forslag til hvilken digital forståelse ledere må utvikle:

• Det digitale landskapet: Ifølge «IT i Praksis»-rapportene mangler mange ledere innsikt i teknologiens påvirkning på tjenesteutvikling og innbyggertillit. Bedre forståelse for teknologier som kunstig intelligens, big data og IoT, og kjennskap til norske og europeiske reguleringer som styrer teknologi i offentlig sektor, øker sannsynlighetene for utvikling av digitale tjenester som er sikre, sammenhengende og brukervennlige.
• Strategisk bruk av teknologi: Ledere må kunne sette teknologimål som støtter organisasjonens samfunnsoppdrag, samt kunne vurdere kost-nytte og risiko for å sikre at teknologien gir reelle gevinster.
• Endringsledelse: For å lykkes med teknologiske endringer må ledere kunne identifisere motstand, bygge tillit og lede smidige prosesser som engasjerer ansatte i endringene.
• Kultur for innovasjon: Ledere må skape en kultur som fremmer læring, risikovillighet og samarbeid på tvers av avdelinger. Dette er essensielt for kontinuerlig digitalisering.
• Datadrevet beslutningstaking: Offentlig sektor har et stort potensial for å bruke data til strategiske og proaktive beslutninger, men dette krever økt analysekompetanse på ledernivå.
• Gevinstrealisering: Mange offentlige teknologiprosjekter sliter med å realisere gevinster. Ledere må sikre at verdien av teknologiutviklingen faktisk tas ut i form av bedre tjenester og effektiv ressursbruk.
• Etikk, transparens og tillit: Ledere må forstå etiske problemstillinger og ha innsikt i juridiske krav for å sikre innbyggernes tillit til nye digitale løsninger.

Det finnes allerede flere utdanningstilbud som dekker deler av den kompetansen offentlige ledere trenger for å håndtere digitaliseringen. Handelshøyskolen BI, Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Agder tilbyr for eksempel programmer innen digital transformasjon, digitalisering og ledelse. Men kompetansebehovet til offentlige ledere vil kreve et mer helhetlig program som dekker temaene som er beskrevet over. Her er det behov for samarbeid mellom offentlig sektor og utdanningsinstitusjoner.

Ingen kompetanse – ingen realistisk ambisjon

Det er viktig å praktisere det som forkynnes. Kursbasert kompetanseutvikling må kombineres med støtte til digitaliseringsprosjekter i egen organisasjon, med oppfølging underveis. Dette kan styrkes ved å tildele mentorer som støtter lederne i å sette teori ut i praksis.

Utvikling av digital kompetanse hos offentlige ledere vil by på utfordringer. Investering i digital kompetanse krever midler som ellers kunne gått til lovpålagte tjenester som helse og utdanning. Siden digital lederutvikling vil gi gradvise gevinster, kan det bli nedprioritert til fordel for tiltak som gir raskere politisk uttelling.

Likevel vil satsing på lederkompetanse nå legge grunnlaget for fremtidig innovasjon og gevinster. For å få best mulig effekt bør ressursene først brukes i sektorer med stort digitaliseringspotensial, som helse og sosialtjenester. Dette gir tidlige og synlige resultater, og vil styrke legitimiteten til utvikling av digital forståelse blant offentlige ledere.

Et helhetlig og systematisk program for kompetansebygging vil gi offentlig sektor ledere som ikke bare forstår teknologi, men som kan lede hele organisasjonen gjennom teknologiske og kulturelle endringer. Dette er helt nødvendig for en offentlig sektor som er tilpasningsdyktig, innovativ og effektiv, og gjør det mulig å realisere ambisjonene i den nasjonale digitaliseringsstrategien.