Kjære statsråd: Vi har jobbene - hva somler vi med?

Anne-Cecilie Kaltenborn er administrerende direktør i NHO Service og Handel.

SYNSPUNKT. Nylig sa statsministeren følgende til VG: - Det aller viktigste vi kan gjøre for å ruste Norge for fremtiden, er å få flere i jobb og færre på trygd. Erna Solberg fulgte opp og var enig på Facebook. Bedrifter i tjenestesektoren har jobbene – og egeninteresse i å fylle dem. Hva somler vi med? 

Regjeringens perspektivmelding er overtydelig på at det å hjelpe flere inn i arbeidslivet blir en av våre viktigste samfunnsoppgaver i årene fremover.

Det er et paradoks at 111.000 i alder 20-29 står utenfor arbeidslivet samtidig som det finnes mange ledige jobber, spesielt innenfor service- og handelsnæringen. Varehandelen er den største sysselsetteren i privat sektor og sysselsetter rundt 366.000 personer (2023). Turnoveren er høy, men for mange kan en jobb i disse næringene være en inngangsport til arbeidslivet, som bidrar til økonomisk selvstendighet og sosial integrering. 

Arbeidsinkludering – hvem har ansvaret? 

Ansvaret for å inkludere flere i arbeidslivet hviler på mange, også arbeidsgiverne. Både NAV-sjef Hans-Christian Holte og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har trukket frem arbeidsgiveres ansvar i sysselsetting og rekruttering fra utenforskap. Det ansvaret er de beredt til å ta. Men, vi kan ikke dra lasset alene. Tilbakemeldingene vi får fra våre medlemmer, er ønske om at offentlige myndigheter spiller mer på lag med dem, også etter at kandidatene har begynt i jobb.

Betydningen av å spille på lag med næringen 

NHO Service og Handel roser regjeringen for å komme med konkrete tiltak til hvordan vi skal få flere unge ut i arbeid og færre på trygd. Og, ja – mye kan løses gjennom offentlige programmer og garantier slik regjeringen presenterer. Vi mener imidlertid at regjeringen overser faktorer som er viktige for å få flere mennesker i utenforskap inn i arbeid: 

1. Heltid er bra, men deltid kan være bedre 

Service- og handelsbedriftene er til stede overalt i landet, med jobber i alle stillingsprosenter. I våre bransjer er det også en kultur for å jobbe deltid, og at det er helt ok. Det det gjør det mulig for unge og komme seg inn på arbeidsmarkedet. Å begynne reisen tilbake til arbeidslivet i en bedrift hvor det er vanlig å jobbe deltid, kan senke terskelen for å komme tilbake i arbeidslivet overhodet.

2. Økt anerkjennelse av privat næringsliv 

Privat næringsliv fortjener en større anerkjennelse som et godt sted å jobbe og utvikle seg for mennesker utenfor arbeidslivet. Bedrifter som har unge arbeidstakere er opptatt av å skape langsiktighet i arbeidsforholdet og jobber dedikert med å skape tilhørighet, felleskap og sikre mangfold. En rapport fra Oxford Research (2023) på oppdrag fra NHO, viser at norske bedrifter bruker cirka 11,5 milliarder på intern opplæring. Dette er for eksempel kurs, sertifiseringer og fagbrev. Service- og handelsnæringen sikrer med andre ord ansatte både opplæring og intern karrierebygging. Det gir håp, mestring og verdighet for den enkelte. Dette bidraget bør fremsnakkes enda tydeligere. 

3. Bemanningsbransjen som inngangsport og nettverk 

Som tidligere utdanningsminister var Tonje Brenna svært opptatt av å bygge laget rundt eleven. Som arbeids- og inkluderingsminister håper vi hun vil være opptatt av å bygge laget rundt den som skal inkluderes inn i arbeidslivet. Da må vi også anerkjenne rollen bemanningsbransjen spiller som inngangsport til jobb, særlig for den som mangler nettverk. Bemanningsbransjen gir den fleksibiliteten norske bedrifter trenger i ekstraordinære situasjoner. Hvis statsråden mener at arbeidsgivere har et så stort ansvar, så er det underlig at regjeringen har stengt døren til midlertidige jobber gjennom bemanningsbransjen. Virkeligheten blir da at jobbsøkere ofte tar midlertidige jobber og står helt alene etter at oppdraget er over. Bemanningsbransjen ansetter rundt 70.000 mennesker hvert år. Av disse er 61 prosent under 34 år. Vi ser samtidig at 40 prosent av de som ansettes via bemanningsforetak får jobb hos kunden (bedriften) etterpå, fordi de erfarer at disse menneskene duger i jobbene sine. 

I dag står cirka 685.000 nordmenn i yrkesaktiv alder (20-66 år) utenfor arbeid. Rundt 30.000 av disse er ukrainske flyktninger. En rapport fra IMDI (2023) viser at nettopp nettverk er det mange av dem savner for å få seg jobb. Det kan bemanningsbransjen hjelpe dem med. 

4. Arbeidsinkluderingsbedriftene vet hvordan 

I dag finnes det flere hundre arbeidsinkluderingsbedrifter i Norge. Disse er forhåndsgodkjente og ideelle aktører som blant annet er organisert gjennom NHO Service og Handel, bransjen Arbeid og Inkludering – og som jobber på oppdrag fra NAV. Dette er altså bedrifter som har fagkompetanse og kapasitet til å gjennomføre hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Disse bedriftene spiller en viktig rolle også når det gjelder varig arbeid til uføretrygdede med behov for tett oppfølging og spesiell tilrettelegging. Arbeidsinkluderingsbedriftene bør få et større ansvar her. De kan tilby en tettere og bredere oppfølging av både arbeidsgiver og arbeidstaker enn det NAV har mulighet til, gjennom sin spesialiserte kompetanse. Det gir trygghet hos begge parter – noe både arbeidssøker og arbeidsgiver etterspør. 

Arbeid er veien til både enkeltindividers livskvalitet og samfunnets bærekraft. Myndigheter, næringsliv, og sivilsamfunn må få jobbe sammen for å sikre at jobber og jobbsøkere finner hverandre. Dette er en investering i mennesker som vil gi avkastning for hele samfunnet på lang sikt.

Hvem er det som ikke vil snu alle steiner for å få til dette? Tjenestenæringene ønsker å ansette unge og de som står utenfor, og har lang erfaring med å få det til.