Likestillingsombudet svarer Magne Lerø om Pride-flagging: Et symbol på kjærlighet og aksept

Bjørn Erik Thon er likestillings- og diskrimineringsombud.

SYNSPUNKT.  Som likestillings- og diskrimineringsombud vil jeg gjerne svare på bekymringene og refleksjonene redaktør Magne Lerø kommer med i sin lederartikkel om Pride-flagging onsdag.

Da Ålesunds kommunedirektør forbød skolene å flagge med Pride-flagget, var vi mange som reagerte. Å heise Pride-flagget er jo en måte å markere at alle elever og ansatte, uansett seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet, skal få være den man er, føle seg sett, verdsatt og trygge på skolen.

Det er disse verdiene de 90.000 som gikk i Pride-paraden i Oslo i fjor, og de 300.000 som omkranset ruten, heier på og støtter. Vi skal ikke ta disse verdiene for gitt. For to år siden ble flere mennesker drept under terroraksjonen rettet mot det skeive miljøet, og den hetsen mange skeive, særlig transfolk utsettes for, er vanskelig å begripe.

Uheldig signal

Beslutningen vår om å se nærmere på Ålesund kommunes likestillingsarbeid er ikke en straff, slik Lerø skriver. Og lokal selvbestemmelse er viktig. Samtidig er det avgjørende at lokale myndigheter oppfyller forpliktelsene sine til å fremme likestilling og bekjempe diskriminering. Dessuten, et flaggforbud åpner i alle fall ikke for valgfrihet.

Likestillings- og diskrimineringsloven pålegger hele offentlig sektor å arbeide aktivt, systematisk og målrettet for å fremme likestilling, fordi det bidrar til at hele befolkningen får delta i samfunnet på en likeverdig måte. Et forbud mot å heise Pride-flagget mener jeg sender et uheldig signal om ekskludering. Skoler har en sentral rolle i å forme fremtidens samfunnsborgere.

Holder skeptiske foreldre foran seg

Lerø skriver: «I Oslo er det foreldre som sier de ikke vil at barna deres skal delta i Pride-tog». Det stemmer. Men hva er viktigst: Å unngå støy fra kritiske foreldre (og samtidig bidra til å så tvil om verdiene til Pride) – eller å flagge og vise at man slår ring rundt skeive elever og vise solidaritet med elever som har skeive søsken, onkler, tanter, venner og foreldre?

Foreldres protester bør ikke brukes som et skjold mot Pride-flagging i skolene. I stedet for å gi etter for motstand, bør det fokuseres på å gi korrekt informasjon om hva Pride faktisk er og står for. Ved å informere både foreldre og elever om dette, kan vi bygge bro over kunnskapskløfter og bidra til et mer inkluderende samfunn.

La folk være som de er

Ved å heise Pride-flagget signaliserer skolene at de støtter opp om verdier som toleranse, inkludering og likestilling. Dette er verdier alle elever bør vokse opp med og ta med seg videre i livet. La folk være som de er.

Derfor mener jeg et forbud mot flagging ved skolene i Ålesund ville vært feil vei å gå. Heldigvis var kommunestyrepolitikerne i kommunen, med unntak av KrF, enige i dette.

I en tid med altfor mye hets og mistroiskhet, håper jeg skeive barn i Ålesund og andre steder føler at skolen står ved deres side, stolt heiser flagget og sier: "Jeg har ryggen din". Det trengs.

God pride!