Oberst Lars Birkheim: En høyteknologisk hær i vekst

Oberst Lars H. Birkheim er fagsjef for samband og IKT i Hæren.

SYNSPUNKT. Forsvaret skal øke evnen til samvirke i alle krigføringsdomener samtidig. Alle samfunnets tilgjengelige ressurser skal kunne utnyttes, og allierte skal integreres avhengig av behov, situasjon og trussel. Hæren bidrar til kontinuerlig situasjonsforståelse, gjennom kontinuerlig tilstedeværelse og kontinuerlige operasjoner. Det krever svært moderne og robust informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Økt effekt med høyteknologi

Med Stortingets historiske vedtak om Forsvarsløftet styrkes Hæren, både i innhold og volum, i årene vi har foran oss. Innen digitalisering og kommunikasjonsteknologi spiller vi imidlertid allerede i de øverste divisjoner hva angår modenhet. Vår anvendelse av slik høyteknologi er en styrke vi skal ta vare på og utvikle videre. Målrettet satsing på IKT er avgjørende i den kommende langtidsplansperioden for å utnytte potensiale i nye og gamle sensorer og våpenplattformer. Selv autonome systemer basert på kunstig intelligens er avhengig av tilgang på nye data. Det finnes ingen målstrek for denne utviklingen, men det vurderes som smart å prioritere IKT. Spesielt i de dynamiske omgivelser og i den konteksten vi opererer i.

Få det vi har til å funke… bedre

Morgendagens IKT skal sørge for at sensorer, våpenplattformer og mennesker kan utveksle data i nettverk og med hverandre i nær sanntid. Det må derfor være av ypperste klasse for å kunne optimalisere innsatsen vi kan utløse når vi blir satt på prøve. Både radiosamband og flere ulike kommunikasjonsteknologier som sammen utvider verktøykassen og utfyller hverandre.

Når Hæren er online muliggjøres hurtig og sømløs informasjonsutveksling. På tvers av avdelinger, nasjoner og nivå, uten menneskelig innblanding i datasettenes vandring mellom soldater eller plattformer på eller under havoverflaten, i luften, og på bakken. Slik reduseres tiden det tar fra ubemannede systemer observerer fiendtlige styrker til de kan bekjempes presist med ulike våpensystemer. Hæren, Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og våpenindustrien har nylig utført forsøk på nettopp dette i Troms, med bruk av laserbelysning av mål fra droner og ubemannede kjøretøy. Våpen ble levert fra bakken i form av presis skarpskyting med gamle 70mm raketter påmontert moderne lasersøker. Tid fra deteksjon til destruksjon var på få sekunder, selv over flere kilometers avstand. Helt uten at operatør og våpenplattform var synlig fra målet som skulle bekjempes.

«Serverskap» på belter, vinger eller kjøl

Utviklingen innen IKT går i et svært raskt tempo, spesielt på kommersiell side. Pågående krigføring viser også at hurtig og kreativ anvendelse av hyllevareteknologi til militære formål utgjør forskjeller. Bruk av enkle droner i Ukraina, kombinert med raskt tilpasset programvare er eksempler på behovsprøvd og hurtig utvikling. Ikke fordi Ukrainerne kan, men fordi de må. Håndtering av stordata, kunstig intelligens og nye kapasiteter i verdensrommet er andre områder som skaper nye muligheter for Forsvaret. Hæren må derfor fortløpende bytte ut komponenter i kampnær IKT og være oppdatert. Ny teknologi og nye verktøy krever også endring og oppdatering av taktikk og prosedyrer. Vi har flere og flere plattformer i Forsvaret som litt tabloid kan fremstilles som serverskap på belter, på kjøl eller med vinger. Synergien skapes ved at den samlende og kombinerte effekten er klart større sammenkoblet enn hva de enkelte plattformenes bidrag utgjør hver for seg. Moderne IKT er en forutsetning for å få det vi har, og skal få, til å levere maksimal effekt.

5G og satellitter til militære formål

Hæren har allerede fått 50 ganger bedre overføringskapasitet i vår kampnære IKT de seneste årene. Nå utforsker vi, sammen med Cyberforsvaret, Heimevernet, industri, forskere og utviklere, bruk av 5G-teknologi til militære formål. Med moderne sikkerhetsmekanismer, bruk av hyllevare og militær tilpasning er målet å anvende 5G for effektiv og sikker datautveksling mellom stadig flere digitale plattformer og enheter. Økt utnyttelse av satellitter gjør oss på landjorda også mindre bundet til vårt særegne terreng med høye fjell og utfordrende klima. Hæren skal være online. Også der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og der det trengs.

Fra nytt til nyttiggjort

Forsvaret i stort moderniserer den digitale grunnmuren kraftig og har innført ny styringsmodell for IKT. Ledelse og ansvar for IKT samles under en CTO/Teknologi og IKT-direktør, Bjørn Tore Markussen. Vi er inne i en annen tid, og det krever endring og stødig styring. Det innebærer en hel masse forberedelser, og knallhard prioritering innen utvikling, drift og vedlikehold av IKT i hele Forsvaret. Tiden fra god idé til faktiske leverte produkter må reduseres kraftig. Leveranser må raskt omsettes til operativ effekt. Hele forsvarssektoren må ha IKT og tilhørende systemer som fungerer i fred, krise og krig. Vi må dimensjonere det for krig, som vi sier. Beskyttelse, redundans og sikkerhet er derfor gjennomgående sentralt i vår militære profesjon, samtidig som data skal tilgjengeliggjøres til et voksende antall enheter. Det fordrer et mangfold av kompetanse, høy grad av tillit og et sterkt samhold.

Kvalitetsstemplet fordel

Personellet i Forsvaret og Hæren er svært kompetent. Sammenliknet med mange av våre allierte står vi også særdeles godt hva angår digitalisering og evne til å kommunisere effektivt. Vi er nok mer digitale enn vi tror. Ansatte og vernepliktige bidrar hver dag til at Forsvaret innehar et kvalitetsstempel som vi bør være stolte av, og dyrke videre. Å utvikle IKT til militære formål er krevende, men også helt unikt. Det er nøkkelen til samvirke, med både totalforsvaret og allierte. Morgendagens hær vil bli nesten tre ganger større enn i dag. Hurtigere utvikling, innfasing og oppgradering av IKT vil sørge for at samlet operativ effekt blir enda større enn økningen i volum ellers skulle tilsi.