«Overvurderer vi effekten av pensjons-reformen?»

Kari Østerud er direktør ved Senter for seniorpolitikk.

I NORGE ER det bred politisk enighet om at sysselsettingen blant eldre arbeidstakere må øke, og at flere seniorer må jobbe lenger før vi går av med pensjon. Samtidig synes mange å tro at dette nærmest vil løse seg selv, pensjonsreformen «fikser» vel dette?

Kanskje overvurderer vi effekten av pensjonsreformen? Målet om økt sysselsetting for seniorer kan bli vanskelig å nå, dersom man ikke i tillegg forsterker innsatsen på andre områder.

Dette understrekes også av Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe, som sier at det må legges bedre til rette for økt sysselsetting blant seniorer og eldre.

SENTER FOR SENIORPOLITIKK har gått igjennom 16 ulike forskningsrapporter, analyser og utredninger som alle omhandler hva skal til for at flere vil jobbe lenger.(SSP-notat 3) Gjennomgangen viser at Sysselsettingsutvalget har rett: det må gjøres mer. Men, vi er usikre på om Sysselsettingsutvalgets forslag er riktig medisin.

(Innlegget fortsetter under bildet.)

Handlingsrommet er allerede betydelig for politikere, ledere, tillitsvalgte og seniorene selv. Konklusjonen i vår gjennomgang er at det er flere faktorer i samspill som påvirker arbeids- og pensjoneringsadferden vår.

Tiden er inne for å anerkjenne at andre faktorer enn de økonomiske har stor betydning for hvilke pensjoneringsvalg folk gjør i livene sine. Det handler om disse tre hovedfaktorene:

1. PENSJONSORDNINGER OG PENSJONERINGSKULTURER: Pensjonsordninger og trolig også andre lovendringer kan påvirke avgangsalderen, og pensjonsreformen har utvilsomt bidratt til økt sysselsetting. Ekstra gunstige senior-sluttpakker kan på motsatt side bidra til å senke avgangsalderen.

2. INDIVIDUELLE FAKTORER: Helsesituasjonen, personlige preferanser og familieforhold er av stor betydning for avgangsalderen. Uførhet er fortsatt den viktigste årsaken til tidligpensjonering, selv om tendensen er avtagende.

Godt sykefraværsarbeid og forebyggende arbeidsmiljøarbeid kan bidra til økt avgangsalder. Selv om sykdomsrisikoen øker med stigende alder, trenger ikke det være noe til hinder for å fortsette i arbeid. Senioren selv kan også gjennom bevisste valg om f.eks. kompetanspåfyll eller jobbskifter, bidra til både lengre og bedre yrkesliv.

3.FORHOLD KNYTTET TIL ARBEIDSPLASSEN:Hvordan man har det på jobben er sannsynligvis den avgjørende faktoren for mange. Ledelse og personalpolitikk påvirker pensjoneringsadferden både i positiv og negativ retning. «Et godt arbeidsmiljø» oppgis som en av de viktigste årsakene til å fortsette i jobb etter fylte 62 år.

Det å arbeide forbyggende med generelle arbeidsmiljøfaktorer vil indirekte ha betydning for seniorenes valg mellom arbeid og pensjon. Kompetanseutvikling har stor betydning for hvor lenge folk arbeider. Arbeidsplassen er en velegnet læringsarena for seniorene, men det forutsetter at man får anledning til å delta «der det skjer». Inkluderings- og antidiskrimineringsarbeid kan forbygge diskriminering og aldersstereotype holdninger som bidrar til utstøting av eldre arbeidstakere.

DET ER ALTSÅ fullt mulig å øke sysselsettingen blant eldre utover dagens nivå; men det forutsetter forsterket og fornyet innsats innenfor alle områdene ovenfor. Og, vi trenger ikke nødvendigvis vente på ny forskning og nye utredninger. Vi har mye av den kunnskapen vi trenger allerede, og arbeidet kan starte i dag.