Synspunkt: Norge risikerer å bli akterutseilt på den globale innovasjonsscenen

Glenn Agung Hole er førsteamanuensis i entreprenørskap, økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst Norge.

SYNSPUNKT. Nylig ble det arrangert både regionalt mesterskap og Norgesmesterskapet (NM) i studentbedrift arrangert av Ungt Entreprenørskap Norge (UE) og deres regionskontorer. Norgesmester i Student Bedrift ble Botaniq SB fra Universitetet i Sørøst-Norge, og beste Sosiale Bærekraft ble Vibryos SB, også fra USN.

UE er en ideell organisasjon som utvikler barn og unges kreativitet og tro på seg selv gjennom samarbeid med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører. De bygger bro mellom teori og praksis og fremmer kreativitet og relevans i læreprosessene. Programmene, som dekker grunnskole til høyere utdanning, fokuserer på entreprenørskap, jobbtrening og personlig økonomi. På NM deltok 21 bedrifter, av totalt 1000 studentbedrifter. Fremtiden er lys hvis våre politikere evner og tilrettelegger for innovasjon og entreprenørskap også skattemessig.

Norges potensial og hindringer

Til tross for betydelig talenter, står Norge overfor flere utfordringer som hindrer denne utviklingen. Landet har ikke klart å etablere seg som et globalt teknologisenter på linje med Silicon Valley i USA.

La oss se til våre gode naboer i Sverige og Danmark, og hva Norge kan lære av deres suksesshistorier:

Fravær av formueskatt: Både Sverige og Danmark har avskaffet formueskatten, noe som har vist seg å være en nøkkelfaktor i å tiltrekke og beholde gründere og investorer. Fraværet av formueskatt har skapt et mer attraktivt investeringsklima, som har bidratt til fremveksten av suksessrike selskaper som Klarna, Spotify og Trustpilot.

Risikokapital og investormiljø: Sverige, spesielt, har et sterkt økosystem for risikokapital. Landet har en høy tilgjengelighet av venturekapital og et støttende investormiljø som aktivt søker etter nye, lovende teknologiselskaper. Dette gir gründere tilgang til nødvendige midler for å vokse og skalere virksomhetene sine.

Innovasjonskultur og politikk: Begge landene har etablert en kultur som fremmer innovasjon og aksepterer risiko. Politikk og reguleringer er designet for å støtte oppstartsselskaper, med enkle prosesser for å etablere og drive bedrifter. Dette inkluderer også sterke koblinger mellom akademia og industri, som skaper en kontinuerlig strøm av ny kunnskap og teknologi til markedet.

Hvor står Norge?

Formueskattens negative effekt: Norges vedvarende formueskatt på arbeidende kapital fungerer som en betydelig barriere for innenlandske investorer. Denne beskatningen straffer norsk eierskap sammenlignet med å flytte utenlands. Dette fører til kapitalflukt og reduserer tilgjengeligheten av nødvendig risikokapital for norske gründere.

Manglende risikokapital og investorkultur: Tilgang til risikokapital i Norge er betydelig lavere enn i Sverige og Danmark. Norske investorer er mer konservative, noe som begrenser finansieringsmulighetene for innovative prosjekter. Dette skaper en utfordrende situasjon for startups som trenger kapital for å vokse.

Innovasjons- og gründerkultur: Selv om Norge har mange dyktige og talentfulle entreprenører, mangler landet en sterk nok kultur for risikotaking. Silicon Valley's suksess er i stor grad bygget på en kultur som verdsetter risiko og ser på feil som en læringsmulighet.

Hva må Norge gjøre?

Reformere skattesystemet: For å tiltrekke seg og beholde både nasjonale investorer, må Norge avskaffe formueskatten på arbeidende kapital. Dette vil skape et mer konkurransedyktig og attraktivt investeringsklima som kan støtte veksten av nye teknologiselskaper. Et opphør av formueskatten på arbeidende kapital er essensielt for å sikre fremtidig innovasjon, entreprenørskap og risikokapital.

Fremme risikokapital: Norge må utvikle et sterkere økosystem for risikokapital. Dette inkluderer både å tiltrekke seg internasjonale investorer og oppmuntre lokale investorer til å være mer risikovillige.

Stryke Ungt Entreprenørskap: Det er nødvendig å ytterligere styrke Ungt Entreprenørskap finansielt slik at man kan fortsette å styrke og fremme en kultur som verdsetter innovasjon og entreprenørskap.

Konklusjon

Norge har potensialet til å bli et ledende teknologisenter, men står overfor betydelige strukturelle utfordringer. Ved å lære av suksesshistoriene i Sverige og Danmark, må vi iverksette nødvendige reformer i skattesystemet, investeringsklimaet og kulturen for innovasjon, kan Norge legge grunnlaget for en fremtid hvor landet er kjent for sine teknologiske fremskritt og entreprenørskap på globalt nivå.

Dersom våre folkevalgte ikke evner å våkne opp og ta nødvendige grep, risikerer Norge å bli akterutseilt på den globale innovasjonsscenen. For årets NM i Student bedrift vitner om at Norge har den intellektuelle kapitalen og de unge innovasjonsspirene. Det holder ikke bare å snakke om innovasjon – det krever skattemessighandling! La oss ikke bli etterlatt på perrongen mens toget til fremtiden forlater stasjonen.