Truls Liland: For lite Møllers tran?

Truls Liland er stipendiat og høgskolelektor Hauge School of Management ved NLA Høgskolen.

SYNSPUNKT. Peter Møller (1793-1869) var en ung mann da han traff Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Hauge er en av norgeshistoriens største seriegründere som startet eller restartet mer enn 30 virksomheter selv, samt var involvert i mer enn 150 etableringer sammen med sine venner. 

Som leder så han potensial i den unge Møller og var med å finansiere utdannelsen hans. Peter Møller overtok etter hvert Svaneapoteket i Christiania og startet blant annet et såpekokeri, en oljemølle og et bomullsspinneri, som senere utviklet seg til Lilleborg fabrikker (i dag en del av Orklakonsernet).

 I omstillingen til et mer bærekraftig samfunn må vi lykkes med reelle og virkningsfulle endringer. Vi kan ikke bare fortsette som før eller basere oss på symboltiltak. Det må rett og slett tenkes radikalt nytt og, på noen områder, er det nødvendig å forandre måten vi jobber på.

For å få til dette, må vi lykkes på flere områder. En faktor som vi vet er viktig når det gjelder omstilling og vekst, er imidlertid nyskapende gründere som Peter Møller. Som samfunn er det derfor mange gode grunner til å gi disse gründerne gode rammevilkår og ikke legge unødige hindringer i veien for dem. 

Dessuten viser forskningen oss noe om hva som stimulerer til nyskaping og hva som motiverer gründere. Her er faktoren ‘mestringstro’ viktig, nemlig troen på at man har den kompetansen og de ferdigheter som skal til for å lykkes med nyetableringen. Dessuten er holdningene til denne type nyskaping, både i samfunnet og hos gründerne, og valgene man tar, spesielt knyttet til intensjon og forpliktelse til prosjektet, helt essensielle.

I tillegg viser flere studier ganske tydelig at rollemodeller er viktige. Altså noen man kan se opp til, lære av, som viser at det faktisk er mulig å lykkes. Det kan være andre gründere, familiemedlemmer og kanskje til og med ledere. Hauge var en slik rollemodell for Peter Møller. Som leder for den haugianske bevegelsen, som ble dannet ut fra vekkelsen som fulgte i kjølvannet av Hauges virksomhet, var han et forbilde for mange andre gründere og innovatører i Norge. Mange av disse startet egne virksomheter og var viktige i den omstillingen landet etter hvert gjennomgikk på 1800-tallet, fra et landbruksbasert til et mer industrielt samfunn.

Ledere er rollemodeller. Også når det gjelder nyskaping, slik som vi ser hos Hauge. Men dette skjer ikke bare ved at de er et eksempel ved selv å være nyskapende. Det handler også om å prioritere sine medarbeidernes utvikling og vekst på dette området, ja rett og slett investere i dem. Samtidig som de får ansvar og frihet til å finne løsninger på egen hånd. Flere studier viser at denne typen ledelse, ofte beskrevet som tjenende lederskap, fremmer nyskaping. Dermed kan man bidra til, og tilrettelegge for, nye virksomheter, produkter og tjenester. Og ikke bare det, ledere kan til og med være med å få frem interne gründere som kan utvikle nye forretningsmodeller og de grønne, bærekraftige og samfunnsnyttige løsningene vi trenger for den viktige omstillingen vi i dag står overfor.

Denne typen ledere vil, som Hauge, vise interesse for, og investere i, sine medarbeidere. Dermed kan de få hjelp til å teste ut og videreutvikle sine gründer-ideer for å finne ut hvilke av dem som har potensial til å lykkes. Det er god grunn til å tro at slike ledere vil bidra til den grønne omstillingen vi står overfor. Både ved at de selv er nyskapende og ved at de motiverer andre til å være det.

Innlegget er basert på forfatterens foredrag på Forsker Grand Prix 2024 (delfinale Bergen).