Camilla Tepfers: Hva er et menneske?

SYNSPUNKT. Isaac Asimov er blant de store i sci-fi. I 1976 publiserte han ett av sine nøkkelverk, «The bicentennial man» (200-årsmannen). 

Boken handler om roboten Andrew som har fremragende motoriske ferdigheter, men sliter med å forstå sosiale koder. Det tar 200 år for roboten å trene opp den typen menneskelige egenskaper.

Den tidlige utgaven av Andrew i Asimovs historie passer godt overens med vårt selvbilde som mennesker. Maskinene kan ta husholdningsarbeid og andre oppgaver for oss, men vanskelig kommunisere meningsfylt eller forstå følelser.

Så kom ChatGPT og de store språkmodellene. De skriver så godt at vi ikke lenger sikkert kan skille maskin- og menneskeskapt tekst. Flere studier viser dessuten at KI-systemer kommuniserer med større grad av uttrykt empati enn mange av oss mennesker.

For eksempel markedsføres KI-boten Replika som en «KI-venn som bryr seg». Den ble lansert i november 2017 og hadde to millioner brukere i januar året etter. Det har vokst til ti millioner. Brukerne rapporterer om tette, emosjonelle bånd de har knyttet til boten. New York Post følger opp med en artikkel om Lora. Det er en KI-bot som lar folk prøvekjøre en date. Ved hjelp av Lora skal man rettledes til å unngå klønete formuleringer og dustete oppførsel når man møter sin utkårede på ekte.

Samtidig med at KI-systemene presterer bedre på sosial kompetanse, kan det se ut som vi mennesker sliter mer med det sosiale samværet. De siste fem årene har det vært 44 % økning i sykefraværet med psykisk uhelse som årsak, ifølge NAV. Det er særlig de unge som sliter. Det kan se ut som manglende trening i å omgås hverandre er én av grunnene.

For eksempel har en internasjonal studie sett på 10-16-åringers «social skills scale» (SSS). Her måles de på tre underkategorier: samarbeid, selvkontroll og oppmuntring av andre. Studien konkluderer med at sosial kompetanse blant unge er svekket etter pandemien. I en annen bredt anlagt studie ser forskere fra Australia på befolkningens mentale helse etter pandemien. De konkluderer med at sosial angst har økt, spesielt blant kvinner og lavinntektsgrupper.

Er maskinene bedre enn oss mennesker på det mest menneskelige av alt: sosial kompetanse?

Svaret er nei. Empatien som KI-systemene tilsynelatende viser, er hverken basert på medfølelse eller noen dypere forståelse for den menneskelige tilstand. Det er klart det kan være både tilfredsstillende og hyggelig å samtale med en vennligsinnet Replika-bot som har all verdens tid og tålmodighet med deg. Det er likevel et godt stykke fra den ansvarlighet og solidaritet som ligger i menneskelig empati.

Hva gjør vi da med de empatisterke KI-systemene og de sosialt engstelige menneskene?

En mulighet er å kombinere dem. I en studie publisert i Nature undersøkte forskerne mentale selvhjelpsgrupper (peer-to-peer mental support). De utviklet Hailey, en KI som inngikk i samtalen mellom to personer. Den ene hadde behov for mental støtte, den andre skulle bidra med slik støtte. Ved hjelp av Hailey oppnådde støttegiverne i gjennomsnitt 19.6 % økt empati i sine svar, og for noen var økningen så stor som 38.9 %.

Teologer, filosofer og vanlige mennesker har undret seg over hva det vil si å være et menneske. Hvilke er de, de unikt menneskelige egenskapene vi ikke deler med noen andre? Med KI er det lite som tilsier at undringen bør opphøre.